Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Lønn som fortjent

Minst 24 kommunale toppledere i hovedstaden har millionlønn, 12 tjener mer enn statsrådene. I tillegg tjener flere godt på kommunale styreverv. Er det et problem?

Tidligere høyrepolitiker Heidi Larssen tjente i 2009 876.000 kroner som bydelsdirektør i Grünerløkka bydel. I tillegg får hun 275.000 kroner for å sitte i styret i Oslo pensjonsforsikring og være styreleder i Oslo Kino.

Kulturetatens direktør og tidligere Ap-politiker Gro Balas kan spe på sin millionlønn med 124.000 kroner for å sitte i styret i kommunens kraftselskap E-CO Energi.

Topplederne i Oslo har også en lønnsutvikling som er bedre enn øvrige kommunalt ansatte. Lederlønnen har de siste fem år økt med 34,7 prosent, mens andre ansatte har hatt en økning på 23,8 prosent. Toppene har med andre ord nok til salt i bassengene.

Dette synes bystyremedlem Ivar Johansen (SV) er svært ugreit. Han mener at hvis du er toppleder med millionlønn, må det forventes at du stiller opp for kommunen også ut over ordinær kontortid, og dette uten at taksameteret skal løpe. Johansen mener det er urimelig at toppene skal få en hjelpepleierårslønn ekstra for å stille opp for arbeidsgiveren i en styrerolle. SV foreslo at topplederne ikke skal være lønnsledende, og at lønnsveksten deres ikke skal være høyere enn ellers i kommunen. Men Ap, Høyre, Frp og Venstre sa nei til forslaget.

Det er ikke nytt at det er lønnsforskjeller i kommunene. Det er for eksempel stor forskjell mellom rådmennene. Nivået varierer fra drøyt 500.000 kroner i de minste kommunene til 1,2 millioner i de største, viser rapporten «Styrket toppledelse i kommunene», som KS la fram i fjor. Slik må det nødvendigvis være. Det er mer krevende å styre en stor kommune enn en liten.

En kommunal toppjobb er en av få attraktive karrieremuligheter for personer i små kommuner som ønsker lederjobb. Frps kommunalpolitiske talsmann og nestleder i kommunalkomiteen Gjermund Hagesæter provoserte mange og gledet noen da han før jul sa at mange ordførere er imot kommunesammenslåing fordi det innebærer at de mister sin høye lønn.

Det er ikke bare kommunale toppledere som tjener godt. I kommunens aksjeselskaper har lønnsfesten også vært løssluppen. I særklasse står kraftselskapet E-CO Energi AS, det tidligere Oslo Lysverker. Her tjener topplederne over 2 millioner kroner – dobbelt så mye som byrådslederen.

Ledere i en rekke statsbedrifter har også hatt kraftige lønnshopp, til tross for regjeringens målsetting. Slik bidrar det offentlige til en lønnsspiral som lederne nyter godt av. Nå varsler næringsminister Trond Giske (Ap) at han vil bruke kraftige midler mot styrer som ikke følger den statlige eierskapspolitikken. Foreløpig har vi ikke hørt lignende toner fra kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp).

Det er blitt kjedelig å høre at misunnelsen er sterkere i Norge enn kjønnsdriften. Men det er likevel noe lokalpolitikere, som stadig blir mer opptatt av omdømme, kan ha i mente. Hvordan vil det ta seg ut å stå hardt imot lønnskrav til våren når toppledere har hatt en saftig lønnsvekst og samtidig tjener godt på kommunale styreverv?

Det sies at topplønningene er nødt til å være så pass høye for å trekke til seg de beste lederne. Det blir interessant å se om politikerne vil bruke det samme argumentet når det gjelder framtidens etterspørsel etter arbeidskraft. I 2029 vil det være stor mangel på helsefagarbeidere. Vil politikerne være like villige til å bruke lønn forå trekke hver tredje ungdom inn i helse- og omsorgssektoren, som de nå er til å trekke til seg ledere?

Jeg tror vi vet svaret.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.