La yrkesfag være yrkesfag

Da er det en enorm utfordring at utdanningen er preget av lite relevant teori som gjør at teoritrøtte elever faller fra og at ikke alle som ønsker det får læreplass. Høsten 2010 sto 2.496 elever igjen uten det tilbudet de ønsket seg mest. Høyre ønsker seg mer solid yrkesfagutdanning med teori som er relevant for yrkesutøvelsen, og nok læreplasser.

I fremtiden vil arbeidsmarkedet ha behov for at mer enn halvparten av ungdomskullene har en skikkelig yrkesutdannelse. Helsesektoren er innlysende eksempel på hvorfor dette er avgjørende viktig.

Da må vi gi yrkesfagene et løft, og ta tak i årsakene til det høye frafallet på yrkesfag. Et av forslagene våre er å utarbeide egne læreplaner for yrkesfagene. Er det viktigst at en god rørlegger kan Shakespeare eller at han har gode fagkunnskaper i engelsk? Vi må spørre oss hva som er viktigst for hans fremtidige yrke. Et kritisk punkt i fagopplæringen er mangelen på læreplasser. Det finnes ikke noe mer umotiverende for en elev enn ikke å få læreplass etter to års teoriundervisning på skolen. Vi skylder elevene å ta dette på alvor.

Høyre har tidligere fremmet en rekke forslag for å bedre tilgangen på læreplasser. Vi vil innføre måltall for antall lærlinger offentlige virksomheter skal ta inn. Norske bedrifter bidrar med mange læreplasser. Da må vi ha tiltak rettet mot dem også. Høyre vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, slik at flere bedrifter har et insentiv til å ta inn lærlinger.

Mange elever som ikke får læreplass får tilbud om det såkalte VG3 - i skole. På dette løpet skal elevene på ett år og færre timer lære det samme som lærlinger i løpet av to års læretid, for så å gå opp til den samme prøven. Det er ikke vanskelig å forstå at dette kan by på problemer for elevene, og at det tærer på motivasjonen er forståelig. Tilbudet har visst seg å være rene frafallsfabrikken, opp imot 50 % dropper ut.

Høyre vil erstatte VG 3 i skole med et toårig løp med kombinasjon skole og utplassering i bedrift for elever som ikke får læreplass.

I ett og et halvt år har Kristin Halvorsen lovet en samfunnskontrakt mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene for å skaffe flere læreplasser. Det var et godt initiativ, og derfor etterspurte vi hvordan arbeidet gikk. Svaret var nedslående: arbeidet er satt på vent.

Samtidig er det stadig elever som ikke får læreplass. Med den takten kunnskapsministeren legger opp til, er det all grunn til å frykte at vi styrer mot en høst hvor mange elever står i fare for ikke å få læreplass.

Jeg lurer på hvorfor kunnskapsministeren ikke hilser velkommen alle gode innspill som har til hensikt å løse situasjonen. Vår løsning er klar: Vi vil la yrkesfag være yrkesfag, ikke enda en forberedelse til høyere utdanning. Vi ønsker flere lærlingplasser, og mener det offentlige må ta sin del av ansvaret gjennom flere plasser, samtidig som vi oppmuntrer de private til å gjøre sin del av jobben gjennom å gjøre det mer økonomisk lønnsomt å ha lærlinger.

Skrevet av: Ingjerd Schou (H), stortingsrepresentant