Annonse
Debatt
Kvalitetssikring av krisesentertilbudet krever fortsatt øremerkede midler!
Krisesentertilbudet er foreslått lovpålagt fra 2010. Ifølge forslaget skal det bli kommunenes ansvar å sørge for at personer utsatt for vold i nære relasjoner og medfølgende barn gis et godt og helhetlig krisesentertilbud.
Forslaget er en oppfølging av Soria Moria- erklæringen hvor det ble varslet at regjeringen vil lovfeste krisesentertilbudet.
På bakgrunn av at dette da blir en ordinær kommunal oppgave, foreslår man å fjerne de øremerkede tilskuddene og legge driften av krisesentertilbudet inn i de kommunale rammene. Samtidig gis kommunene frihet til å utforme krisesentertilbudet som de vil, så lenge de holder seg innenfor loven.
Forslaget innebærer store endringer for så vel krisesentrene som kommunene. Krisesentrene vil underlegges kommunenes krav til faglig innhold, kvalitet og kompetanse. Kommunene på sin side pålegges ansvar for å tilby krisesentertilbud i henhold til lovens bestemmelser.
Vinnerne av denne reformen vil ideelt sett være brukerne av krisesentertilbudet. Lovens intensjon er at krisesentertilbudet skal være godt og helhetlig med et klart fokus på så vel kvalitet som kompetanse. Loven er kjønnsnøytral, og i kommentarene til lovforslaget sies det klart at målgruppen for krisesentertilbudet er både kvinner og menn utsatt for vold i nære relasjoner. Det betyr at kommunene også pålegges å tilby menn som trenger det et adekvat tilbud.
Norsk Krisesenterforbund er svært fornøyd med det meste av lovens innhold. Mange av våre synspunkter som vi har spilt inn til departementet under prosessen med lovforslaget, er fulgt opp. Vi skulle imidlertid gjerne ønsket oss at loven i mindre grad var en rammelov og at den hadde vært mer konkret i forhold til krav om kompetanse etc. Konkretisering gjelder i høyeste grad også tilbudet til barn, som bare så vidt er nevnt i lovforslaget. I vårt høringssvar til departementet ber vi om at en beskrivelse av tilbudet til barn kommer inn i loven, eventuelt at dette utdypes i forskrift. Høringssvaret vårt kan leses på www.norskkrisesenterforbund.no.
Lovforslagets slagside er utvilsomt forslaget om å endre finansieringsordningen. Ved å pålegge kommunene nye oppgaver uten at dette fullfinansieres fra staten, kan dette i verste fall bety en rasering av dagens krisesentertilbud eller vi kan ende opp en større variasjon av tilbudene enn den vi har i dag. I en anstrengt kommuneøkonomi er det lett å tenke seg at kommunene vil velge å organisere krisesentertilbudet på en måte som er billigst mulig for dem. Da er det etter vår oppfatning en klar fare for at lovens intensjon ikke oppfylles.
Norsk Krisesenterforbund mener det er en stor svakhet ved reformen at finansierings- ordningen endres samtidig med at krisesentertilbudet lovpålegges. Vi foreslår i stedet at man i en overgangsperiode viderefører dagens finansieringsordning med 80/20 samtidig som man sørger for at loven implementeres.
Det har lenge vært fokus på vold i nære relasjoner og hva dette gjør med voksne og barn. Vi kan ikke tillate at den viktigste reformen for å sikre disse menneskene et godt og helhetlig tilbud mislykkes fordi det ikke finnes tilstrekkelig kommunale midler til dette. Krisesentrene har hjulpet tusenvis av kvinner og barn gjennom tretti år på knapper og glansbilder. Samfunnet har spart enorme summer på at tilbudet til denne gruppen er blitt ivaretatt på mer eller mindre ideell basis. Nå er det på tide at samfunnet tar dette ansvaret, også økonomisk.
