Annonse
Debatt
KOSTRA-regnskapet bør revideres
KOSTRA-regnskapet er kommunenes obligatoriske tjenesteregnskap til staten. Det viser hvor mye penger kommunene bruker på skole, helse og andre tjenester. Dette regnskapet blir av en eller annen grunn ikke kontrollert av kommunerevisjonen. KOSTRA-regnskapet har status som en hvilken som helst rapport til staten, på linje med fellingsstatistikken for elg eller antall skjenkebevillinger.
Dette er merkelig. KOSTRA-regnskapet er etter hvert blitt et kommunalt regnskap med stor betydning. Det har gitt muligheter for å sammenligne kommunenes effektivitet og standard. Dataene er gjort lett tilgjengelig for hvem som helst på Internett. De blir brukt av stadig flere.
Dette regnskapet blir etter hvert også brukt av staten som grunnlag for tildeling av statstilskudd. Kommunene får trekk i skjønnstilskuddet til barnehager hvis nettoutgiftene på funksjonene 201, 211 og 221 har sunket etter 2003.
Mangelen på kontroll har to konsekvenser. For det første blir det unødvendig mye feil i KOSTRA-regnskapet. Gjennomgang av noen kommuneregnskap for 2005 viser store tilsynelatende forskjeller i enhetskostnader i pleie og omsorg på grunn av ulik regnskapspraksis. Tilskuddene til psykiatri og ressurskrevende brukere er ført som frie statstilskudd (funksjon 840), mens regelen fra Kommunaldepartementet er at tilskuddene skal føres som refusjoner i tjenestene der pengene er brukt.
Reglene for føring av disse tilskuddene er dårlig dokumentert. Men det er bare halve forklaringen. Mangelen på revisjon gjør at en del kommuner tar lett på saken og ikke sjekker reglene slik de burde.
Mangel på revisjon gjør det dessuten for lett å pynte på regnskapet. Rådmannen kan fritt sjonglere med regnskapet for å unngå upopulære tall, for eksempel høye administrasjonskostnader. Det enkleste knepet er å flytte utgiftene til annen tjeneste. Et annet knep er å lure inn et eller annet statstilskudd i administrasjonsregnskapet, siden det vanligvis er netto driftsutgifter som sammenlignes. Når det gjelder skjønnstilskuddet til kommunale barnehager, kan kommunen spare hundretusener av kroner ved kreativ bokførsel.
Det er ennå mange som avviser KOSTRA-sammenligninger fordi «tallene er fulle av feil». Det er synd. KOSTRA-tallene er stort sett gode og bør brukes for å sammenligne kommuner. Men med skikkelig kvalitetskontroll ville kvaliteten øke raskere enn den gjør nå. Kommunaldepartementet bør derfor gjøre revisjon av KOSTRA-regnskapet obligatorisk så snart som mulig.
