Kommunesektoren og klimautfordringen

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etterlyser mer kunnskap om de konsekvenser klimaendringer kan påføre lokalsamfunn («- Ikke forberedt på ekstremvær», Aftenposten 03.03.09). Dette er i tråd med konklusjonene i KS FoU-prosjektet «Storm, skred, flom og oljeutslipp - ansvar, myndighet, roller og finansiering av sikringstiltak og skadeforebyggende arbeid», gjennomført i regi av Vestlandsforskning.

Klimaendringene kan få store konsekvenser for norske kommuner. Endrede værforhold vil føre til flom, oversvømmelser, skred og orkaner; kjente mekanismer som kan komme til å opptre med vesentlig endret hyppighet, styrke, på nye tider av året eller på nye steder. På lengre sikt vil også klimaendringene medføre store utfordringer knyttet til helse, landbruk og artsmangfoldet i vår natur. Det krever planer, beredskap, og en operativ organisasjon til å møte dette.

Norske kommuner har som plan- og bygningsmyndighet et hovedansvar for sikring mot og forebygging av naturskade. Kommunene kan, vil og må være sitt ansvar bevisst. Enkelte foregangskommuner, som for eksempel Flora og Bergen, har arbeidet med klimatilpasninger i flere år. I Sogn og Fjordane er det første nasjonale nettverket av kommuner som arbeider med klimatilpasning etablert gjennom Livskraftige kommuner, et nasjonalt kompetanseutviklingsprogram i samarbeid mellom Miljøverndepartementet og KS.

I «Framtidens byer», et samarbeidsprogram mellom de 13 største byene i Norge og fire departementer, er det inngått forpliktende avtaler om at byene skal redusere de samlede klimagassutslipp fra veitransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Gledelig er det også at det pågår flere forsknings og utredningsarbeid på klimatilpasning. Et eksempel er forskningsprosjektet NORADAPT ledet av Cicero, der sju kommuner kartlegger sin klimasårbarhet som grunnlag for å utarbeide tilpasningsstrategier i den enkelte kommune.

KS vil bistå sine medlemmer i dette arbeidet. Med et enstemmig landsting i ryggen, har KS opprettet en egen strategisk satsning for klimaarbeidet. Blant prioriterte oppgaver i 2009 er utarbeidelse av kommunale klima- og energiplaner, og planer for klimatilpasning. FoU- prosjektene «Klimamål i et kommuneperspektiv» - en kartlegging av planarbeid, mål og tiltak - og «Nasjonalt fond for lokale klimatiltak - formål, innretning og størrelse» illustrerer noe av bredden i KS klimaarbeid.

At kommunene tar initiativ er viktig og riktig, men et nasjonalt klimaløft kan ikke være kommunenes ansvar alene. Arbeidet må skje i samarbeid med statlige myndigheter. Staten må i sterkere grad koordinere sin innsats og tilføre ny kunnskap om hvilke klimamessige endringer Norge kan stå overfor de neste 50 årene, slik at vi står best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av endrede værforhold.

Klimaendringer og tilpasning til dette er fremdeles et nytt og ukjent område for de fleste samfunnsaktører i Norge. Det er nok å minne om at det offentlige utvalget som skal utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvenser av klimaendringer nylig ble opprettet. Det har frist til 1. november 2010 for å legge fram sin rapport.

KS ser fram mot en nasjonal strategi for klimatilpasningsarbeidet, som kan legge til rette for at ulike sektorer og nivåer i forvaltningen kan ta ansvar for klimatilpasning innenfor sine ansvarsområder. KS oppfordrer staten til å inkludere berørte aktører, herunder direktorater og interesseorganisasjoner, i dette arbeidet.

Skrevet av: Gunn Marit Helgesen