Vestfolds fylkesmenn – Per Arne Olsen (bildet) og Erling Lae – foreslo ikke mange sammenslåinger. Derimot sluttet de seg til de sammenslutningene kommunene selv tok initiativet til og fattet vedtak om, skriver Petter Lodden og Fred-Ivar Syrstad.

Vestfolds fylkesmenn – Per Arne Olsen (bildet) og Erling Lae – foreslo ikke mange sammenslåinger. Derimot sluttet de seg til de sammenslutningene kommunene selv tok initiativet til og fattet vedtak om, skriver Petter Lodden og Fred-Ivar Syrstad.

Arkivfoto: Krister Sørbø/ NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kommunene tegnet kartet selv

I Vestfold tegnet kommunene selv det nye kommunekartet, og fylkesmennene sluttet seg til forslagene.

I et oppslag i Kommunal Rapport nr. 4 om statsforvalternes rolle i kommunereformen påpeker Thomas Myksvoll, som nylig har tatt doktorgrad på temaet, at statsforvalternes reformforståelse var helt ulik.

Så siteres han på følgende: «Sigbjørn Johnsen, som var fylkesmann i Hedmark, mente han ikke hadde lov til å foreslå sammenslåinger. Han mente inndelingsloven sto i veien for det, fordi den sier at det er Stortinget som har denne myndigheten. Johnsen mente det også gjaldt forslag til sammenslåinger.

Johnsen var alene om denne lovtolkningen. Per Arne Olsen og hans forgjenger Erling Lae i Vestfold og Valgerd Svarstad Haugland i Akershus foreslo derimot mange sammenslåinger. Vestfold ble også det fylket med flest sammenslåinger».

Vi vet ikke om forskeren har latt ordene falle akkurat slik, eller om Kommunal Rapport har sitert han litt omtrentlig.

For Vestfolds to navngitte fylkesmenn er beskrivelsen feil. Sannheten er at i Vestfold tegnet kommunene selv det nye kartet. Vi var begge sentrale i det som skjedde fra Fylkesmannens side; Petter Lodden som fagdirektør og prosessveileder og Fred-Ivar Syrstad, nå assisterende statsforvalter ved dagens embete, som prosjektleder.

Vi viser til Fylkesmannens tilrådning til Kommunaldepartementet, der det heter:

«Frivillige sammenslåingsvedtak fører til at 14 Vestfold-kommuner blir til 6. Den nye kommunestrukturen i fylket vil i all hovedsak tilfredsstille regjeringens og Stortingets mål med kommunereformen. Vestfold-kommunene har selv tegnet det nye kommunekartet.»

Så føyes det til: «Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Stortingsflertallet oppfordret kommunene til selv å finne frem til sammenslåingsløsninger. Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 fremholdt stortingsflertallet at «alle kommunar har utredningsplikt i kommunereforma. (...) Dette inneber blant anna å (...) ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med.

I Vestfold fulgte kommunene oppfordringen fra regjeringen og Stortinget. Kommunene i Vestfold har selv valgt hvem de vil danne nye kommuner sammen med. Uten unntak er det de små kommunene som har tatt initiativet overfor større nabokommuner».

Dette var en treffsikker beskrivelse i 2016 og er det fortsatt. Vestfolds fylkesmenn foreslo ikke mange sammenslåinger. Derimot sluttet de seg, i sin tilrådning til departementet, til de sammenslutningene kommunene selv tok initiativet til og fattet vedtak om. Betydningsforskjellen er mer enn en nyanse.