Kommune-treghet koster milliarder

Kommunene bruker stadig lengre tid når de skal behandle søknader om å bygge nye boliger. Dermed er de ansvarlig for at samfunnet påføres milliardkostnader. Kommunene taper arbeidsplasser og vekstkraft.

Noe må gjøres, men hva? Enkelt sagt bør kommunene alltid ha ferdigregulert en stor tomtebase, slik at utbyggere kan bygge nye boliger når det er etterspørsel. Men, slik er det ikke. Tvert imot.

Tregheten i kommunal regulering er kostbar. Hvis boligbyggingen i Oslo forsinkes midlertidig med ett år, koster det samfunnet 1,2 milliarder kroner. Hvis tilstanden med ett år forsinket boligbygging i Oslo blir permanent, koster det samfunnet 23 milliarder kroner.

Tallene er mindre, men kostnadene er av samme type i pressområder over hele landet. Det viser en ny rapport Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har utarbeidet på oppdrag fra Spekter og NBBL.

Kostnadene rammer en rekke parter. Utbyggere får økte planleggings- og finansieringskostnader. Arbeidstakere får økte kostnader til pendling. Avstanden mellom arbeidsgivere og arbeidstakere gir et økonomisk tap for begge parter, og tapt produktivitet for samfunnet.

Du trenger ikke å være aleneboende for å slite i boligmarkedet. I flere år fremover blir det trolig krise i boligtilbudet i flere sentrale bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Markedssituasjonen har brakt boligbyggingen i kne. For lav boligbygging vil presse boligprisene opp. Dette forverrer et allerede eksisterende strukturelt problem. Over tid har ikke boligforsyningen vokst i takt med befolkningsutviklingen i pressområdene. En viktig årsak til dette er at kommunene ikke raskt nok har regulerte tomter, slik at det er mulig å bygge boliger til priser flere husholdninger har råd til.

Når boligene i byene blir dyrere, må flere pendle. Høye bokostnader vil kunne føre til økte lønnskrav som kan gi høyere prisvekst generelt.

I Nasjonal transportplan har regjeringen varslet at arealbruk er viktig i byvekstavtalene. Etter vårt syn må avtalene stille krav om hvor mange boliger som faktisk skal bygges i kollektivknutepunktene. Det bør bli en forutsetning for statlig finansiering av bane og vei.

Kommunene må effektivisere planleggingen. De må tilrettelegge for boliger med lavere inngangsbillett, for å skape gode, samfunnsøkonomiske effekter. De må pålegges å ha en aktiv boligpolitikk og være en pådriver som planlegger og samfunnsutvikler, heller enn å vente på private planinitiativ. Kommuner må pålegges å ha en reserve av ferdig regulerte, byggeklare tomter, som tar høyde for kommunens vekstambisjoner og demografiske utvikling.

Kommunene må premieres for eller pålegges å regulere nok tomter, slik at flere kan bygge og bo tett på jobben og få ivaretatt både jobb og familieliv på en bedre måte. Det vil også dempe behovet for å bygge ny transportinfrastruktur rundt de store byene.

En undersøkelse Spekter tidligere har gjennomført, viser at for godt over halvparten har reisetiden stor eller svært stor betydning for hvor mye de kan tenke seg å jobbe.

Arbeidskraftsmangel er av Norges største utfordringer. Manglende boligbygging nær arbeidsplassene bidrar til å forsterke mangelen på arbeidskraft, og svekker verdiskapingen.

Dagens boligpolitikk klarer ikke å levere nok kompetanse til arbeidsmarkedet. Boligforsyningen koster for mye for folk og samfunnet. Resultatet er at boligpolitikken bidrar til å svekke arbeidslinjen. Det taper kommunene på.