I respekt for skattebetalerne må vi følge med på utviklingen, digitaliseringen og kunnskapskappløpet, skriver Reidar Bowitz Helliesen.

I respekt for skattebetalerne må vi følge med på utviklingen, digitaliseringen og kunnskapskappløpet, skriver Reidar Bowitz Helliesen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kommunalt ansatte trenger kompetanseløft

Kommunene som klarer å nyttiggjøre seg digitaliseringen og kunnskapen medarbeiderne besitter, blir vinnerne.

For kun få generasjoner siden krevdes det 100 ganger mer tid å produsere en båt. En båt som ikke kan hamle opp med dagens farkoster hva gjelder fart, sikkerhet, komfort og teknologi. Kunnskapen vi mennesker har skaffet oss, gjør at vi kan produsere gigantiske mengder av tjenester og produkter raskere, billigere og bedre.

Det må settes likhetstegn mellom en god investering og kunnskapsutvikling hos de ansatte.

Det samme gjelder tjenestene som gis innbyggerne i kommunene. Håndskrevne papirer og skrivemaskiner er byttet ut med effektive programmer, PC, teknologi og moderne måter å arbeide på.

Vinnerne er kommunene som klarer å nyttiggjøre seg digitaliseringen og kunnskapen medarbeiderne besitter. Kommunale tjenester blir bedre og mer effektive når personalet bestreber seg på å tilegne seg kunnskap, opplæring og innsikt.

Alle snakker om at det må satses på kunnskap, skole og teknologi. Men gjelder dette mer i ord enn i handling? Mer produktive dyktige medarbeidere er flott og ha, men det koster samtidig arbeidsgiver et lønnstrinn eller to. Det er her arbeidstakerne merker at kommunene får rynker i pannen, og at viljen til å gi en slant for innsatsen bremser opp.

Akkurat som kommunen, teknologien og samfunnet er i endring, er også innholdet i oppgaver til den enkelte arbeidstaker i sterk endring. Derfor må ansatte premieres når de aktivt vil tilegne seg ny kunnskap. Det må settes likhetstegn mellom en god investering og kunnskapsutvikling hos de ansatte.

Dessverre er det ofte slik at har man blitt «hengende» i en stilling, ligger det ofte lite og ingen potensial til å utvikle seg i denne. Mobiliteten innenfor samme stilling er som sement. Hva med å bytte ut sementbøtta og få stillingene i vann vi kan bevege oss i?

Akkurat som kommunene forventer fleksibilitet og omstillingsevne av sine ansatte, bør de selv vise den samme evnen ovenfor sine arbeidstakere som føler dem med på «reisen».

I respekt for skattebetalerne må vi følge med på utviklingen, digitaliseringen og kunnskapskappløpet. Kanskje må vi også innse at vi ikke blir flere til å løse oppgavene selv om innbyggertallet øker. Da ligger svaret i at vi må bli enda dyktigere til å løse oppgavene. Det skjer gjennom kompetanseløft som alle roper hurra for. Da trenger vi kommuner som faktisk mener alvor med dette.

Det er derfor gledelig at årets lønnsoppgjør, slik jeg forstår det, har fokus på å få denne debatten over fra festtalenivået til et mer «hva-reelt-skal-kommune-gjøre»-nivå.

Nå venter jeg på kommunene tar på seg løpeskoene og stiller seg på startstreken i den tro at de selv forstår at en god effektiv kommune er en kommune som har laget reelle planer for hvordan kompetanseløftet skal skje. Lykke til!