Det viktige spørsmålet for kommunesektoren, er om kommunalminister Sigbjørn Gjelsviks budskap i sms-en til KS-lederen er annerledes enn det regjeringen har formidlet til Stortinget om samme sak, mener Helge Eide.

Det viktige spørsmålet for kommunesektoren, er om kommunalminister Sigbjørn Gjelsviks budskap i sms-en til KS-lederen er annerledes enn det regjeringen har formidlet til Stortinget om samme sak, mener Helge Eide.

Foto: Lise Åserud / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kan vi stole på en tekstmelding?

En hyggelig sms er bra – et politisk forpliktende budsjettvedtak i Stortinget er veldig mye bedre!

Via sms til KS’ styreleder sendte kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik følgende avklaring til KS landsstyre 20. mai om koronakompensasjon i første halvår 2022:

«Regjeringen vil som vi tidligere har sagt, kompensere kommunesektoren for de direkte virkningene av pandemien. Beløpet og innretningen på denne kompensasjonen vil regjeringen komme tilbake til etter at arbeidsgruppen har lagt fram sin rapport 1. september om kostnadene for første halvår, da man en samlet oversikt over kostnader og kompensasjon gjennom pandemiperioden.»

Hvilke begrensninger ligger i «direkte virkningene av pandemien»?

Det viktige spørsmålet for kommunesektoren er om dette er annerledes enn det regjeringen har formidlet til Stortinget om samme sak i henholdsvis revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2022 og kommuneproposisjonen 2023:

«Departementet vil på bakgrunn av arbeidsgruppens rapport vurdere behovet for eventuelle endringer i kompensasjonen for 1. halvår 2022» (kommuneproposisjonen 2023).

«Regjeringen vil se på helheten i kompensasjonen til kommunene i forbindelse med nysalderingen av 2022 budsjettet» (RNB 2022).

Vi vet allerede hva som er bevilget i kompensasjon for første halvår 2022. Holder vi tapskompensasjonen til kollektivtrafikken utenfor, er det bevilget 550 millioner kroner til vaksinasjonsprogrammet.

Dette er direkte sammenlignbart med KS’ høyst foreløpige og usikre anslag på merkostnader på grunn av korona i perioden januar–april 2022 (utenom tapet i kollektivtrafikken) på 6,5­–7,5 milliarder kroner.

Hvilken kompensasjon som er gitt for første halvår, kan vi altså slå fast nå.

Hva merkostnaden faktisk er, vil det komme mer kvalitetssikrede tall på i høst. Men det er åpenbart at kostnadene er vesentlig høyere enn hva som er bevilget i kompensasjon så langt.

Meldingen fra statsråden er et positivt signal. Men også den gir tolkningsrom, og det er nok også meningen at det skal være.

Hvilke begrensninger ligger i «direkte virkningene av pandemien»? Dekker det nødvendig vikarbruk og overtid for å sikre forsvarlige tjenester når ansatte er blitt koronasyke også etter at de nasjonale smitteverntiltakene ble avviklet i februar?

Uansett kan selvsagt ikke en sms forandre innholdet i hva regjeringen har formidlet til Stortinget om kompensasjon. Men sett med vennlige øyne kan den kanskje formidle hva regjeringen har ment bak de ganske så åpne formuleringene i RNB og kommuneproposisjonen.

Det forandrer likevel ikke at det er et åpenbart behov for et stortingsvedtak som kan gi kommunesektoren sikkerhet for at merkostnadene i første halvår faktisk vil bli dekket.

Dersom det likevel er regjeringens og Stortingets intensjon å gjøre det, kan det jo like gjerne sies klart allerede nå når RNB skal behandles. Det vil jo i så fall bare være å bekrefte gjeldende politikk, som samtidig fjerner en stor usikkerhetsfaktor i hele kommunesektoren.

Derfor er vår klare oppfordring til de som forhandler om RNB i Stortinget fortsatt: Bli enige om en konkret anmodning til regjeringen som bekrefter det kommunalministeren forhåpentligvis mener.

En anmodning kan for eksempel se sånn ut:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag i nysalderingen av statsbudsjettet 2022 som sikrer kommunesektoren full kompensasjon for alle koronarelaterte merutgifter i første halvår 2022.

En hyggelig sms er bra – et politisk forpliktende budsjettvedtak i Stortinget er veldig mye bedre!