Fylkestinget i Troms og Finnmark har ennå ikke behandlet en sak om deling, og følgelig ikke tatt noe initiativ som regjeringen kan svare på, skriver Børre St. Børresen.

Fylkestinget i Troms og Finnmark har ennå ikke behandlet en sak om deling, og følgelig ikke tatt noe initiativ som regjeringen kan svare på, skriver Børre St. Børresen.

Foto: Harriet M. Olsen / Troms og Finnmark fylkeskommune
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ingen søknad å behandle

Troms og Finnmark fylkesting har ennå ikke søkt om oppløsning i samsvar med inndelingsloven, men likevel har regjeringen innvilget søknaden.

I Hurdalsplattformen kan vi lese følgende:

«Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges, og det skal i løpet av 2021 settes i gang en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget i Viken.» (min utheving).

Hvorfor har regjeringen allerede innvilget en søknad som fylkestinget tidligst kan fremme «skriftlig og grunngitt» etter fylkestingsmøtet i desember 2021?

Hvilken «innsendt søknad fra Troms og Finnmark» sikter regjeringen til?

Under Sps landsstyremøte 29.10.21 og i hans eget brev viste kommunalminister Bjørn Arild Gram konkret til «fylkestingets vedtak i sak 10/2020» og innvilger på det grunnlaget «søknaden» om deling i to nye fylkeskommuner.

Hva står det i fylkestingsvedtaket regjeringen og Gram viser til?

I mars 2020 har den folkevalgte fylkesordfører Ivar B. Prestbakmo (Sp) satt opp ei saksliste til det folkevalgte fylkestingets samling.

Sak 10 på sakslista har tittelen «Søknad om å dele opp Troms og Finnmark fylkeskommune etter inndelingsloven».

Den ikke-folkevalgte administrasjonen (fylkesrådets) forslag til vedtak i saken er:

«Fylkestinget i Troms og Finnmark ber fylkesrådet om å forberede en sak om søknad om å dele opp Troms og Finnmark fylkeskommune etter inndelingsloven.» (min utheving).

Dette blir vedtatt mot 18 stemmer. Mindretallet mente det var unødvendig ressursbruk å pålegge administrasjonen og de folkevalgte dette. De ville heller bruke dyrebar tid på politiske saker for å skape utvikling og tilflytting i nord for å forsterke regionen, framfor å lage en søknad om å svekke regionen.

Men flertallet bestemmer, også her selvsagt.

Fylkestingets flertall ga altså sin arbeidsordre til administrasjonen (som er fylkesrådet i en parlamentarisk styrt fylkeskommune som Troms og Finnmark): Utred en sak som fylkestinget som øverste folkevalgte organ senere skal ta standpunkt til!

Og det er nå det skjærer seg helt i det som skal være en demokratisk behandling av en særlig viktig sak. Det øverste folkevalgte organ for innbyggerne i Troms og Finnmark får nemlig ikke noen saksutredning om konsekvenser av en søknad. De får derfor heller ikke ytret seg om det er grunnlag for å fremme en begrunnet søknad eller innholdet i denne. Som øverste folkevalgte har de både en rett og en plikt til å gjøre det.

Inndelingsloven som styrer grensejusteringer mellom kommuner eller fylkeskommuner, er meget tydelig på prosesskrav jf. brev fra Kommunaldepartementet 22. mai 2021:

«Etter inndelingsloven § 8 andre ledd er det fylkestinget som har rett til å ta initiativ til en søknad om å sette i gang en utredning om deling av fylket. Inndelingsloven § 8 fjerde ledd stiller nærmere krav til en slik søknad, og tydeliggjør at en søknad om en utredning av en deling blant annet må være skriftlig og grunngitt, og inneholde forslag til nye grense (min utheving).

Fylkestinget har ennå ikke behandlet en sak om deling, og følgelig ikke tatt noe initiativ som regjeringen kan svare på. Det foreligger altså ikke ennå noen skriftlig, grunngitt søknad om å få utredet en deling!

I en annen sak om et representantforslag om folkeavstemning har økonomikomiteens flertall i møte 14. juni 2021 stemt ned forslaget, og for en setning om å be Stortinget starte arbeidet med deling.

Dette blir vedtatt av fylkestingets flertall dagen etter (15. juni) uten noen saksutredning vedrørende deling. Dette er ingen oppfølging av det arbeidet fylkesrådet ble pålagt i sak 10/2020, og hvor inndelingslovens regler skal legges til grunn.

Fylkesordføreren varslet nå i oktobermøtet at fylkestinget «skal få god nok tid» til å behandle en sak om deling i fylkestingsmøtet i desember. Altså, den saken som fylkestingets flertall i mars 2020 ba om å bli forberedt, kommer først nå i desember 2021 til realitetsbehandling.

Noen i regjeringen må likevel kunne svare på dette viktige spørsmålet:

Hvorfor har regjeringen allerede innvilget en søknad som fylkestinget tidligst kan fremme «skriftlig og grunngitt» (jf. inndelingsloven) etter fylkestingsmøtet i desember 2021?

Jeg er for øvrig glad for at Hurdalsplattformen så tydelig varsler at innbyggerne nå skal bli hørt, slik: « … og eventuelle folkeavstemninger skal være rådgivende for nye fylkeskommuner og kommuner.»

En rådgivende folkeavstemning i Troms og Finnmark vil være til stor hjelp før Stortinget skal behandle saker om grenseendringer som kan svekke vår felles fylkeskommune, «Norges viktigste region».

Jeg legger til grunn at ingen politikere i fylkestinget er uenige i Hurdalsplattformen og vil følgelig avholde en slik rådgivende folkeavstemning om skjebnen til dagens sterke region, Troms og Finnmark.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.