Ikke legg ned lensmannskontoret vårt!

Det er i flere medier den senere tid påpekt at kommunene svikter sin rolle som forebyggende instans overfor barn og unge. Reglene i barnevernloven følges ikke opp, og dette fører blant annet til at rettssikkerheten svekkes for barn som utsettes for vold. Likeledes hevdes det at det i stor grad mangler tverrfaglig samarbeid.

Det er en kjensgjerning at mange barn og unge lever i omsorgssituasjoner som er belastende, og at «familie og hjem kan være den største trusselen mot barnets utviklingsmuligheter og omsorgsbehov», slik debattantene formulerer det.

Jeg slutter meg til at kommunene kan svikte grunnleggende på dette området.

Noen gjør imidlertid en stor innsats, deriblant Spydeberg. Kommunen har politikere som er seg bevisst at en satsning på tverrfaglig, forebyggende arbeid er god investering i den enkeltes fremtid og for samfunnsøkonomien.

«Spydebergmodellen» tar utgangspunkt i en individrettet og konkret innsats etter en tilpasset SLT-modell (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Her samarbeider alle berørte kommunale virksomheter, lensmannen, kommunelegen og frivillige med familiene for å oppnå endring i en uheldig utvikling. Barnevernstjenesten oppleves ikke lenger som truende, men som en positiv koordinator i fellesskapet. Taushetsplikten er ikke til hinder for tverrfaglig samarbeid, når man kommer tidlig i posisjon til foreldrene.

Resultatene er klare: Vi har ingen nyrekruttering til kriminelle handlinger de siste to år, og statistikk og regnskapstall viser positiv utvikling.

Satsingen har fått oppmerksomhet fra departementer, KS og andre kommuner. Langt viktigere er imidlertid den positive tilbakemeldingen fra involverte ungdommer og deres foreldre.

Sentralt for de gode resultatene er lensmannskontorets innsats. Trygghet og kontinuitet i den unges/pårørendes kontakt med politiets lokale representanter og kort avstand er avgjørende for de gode resultatene.

Tiltakene gjøres med bakgrunn i Justis- og politidepartementets SLT-perm fra 1998, hvor det presiseres at politiets rolle i SLT-arbeidet er å være synlig til stede og kommunisere med barn og unge på deres arenaer. Politiet skal ha nært samarbeid med foreldre, fritidsledere, skoler, barnevern, natteravner og andre i nærmiljøet om oppfølging av hjelpetrengende barn og unge, samt sette inn tiltak mot uheldige miljøer som er under utvikling.

De samme formuleringer fremgår av Justis- og politidepartementets handlingsplan «Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet» (2005-2008). Offensivt, lokalt samarbeid mellom kommune og politi gjør det enklere å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, heter det.

Også i Soria Moria-erklæringen pekes det på at regjeringen ønsker at politiet skal være effektivt, profesjonelt og serviceinnstilt i sitt forhold til publikum, og ha tid og ressurser til forebyggende arbeid. Det forebyggende arbeidet i politiet må få økt status, heter det.

Da blir det meningsløst at Spydeberg, i likhet med mange andre kommuner rundt oss, står i fare for å miste vårt lokale lensmannskontor.

Politimesteren i Follo forklarer omstrukturering med behov for å prioritere oppklaring av kriminelle handlinger og bekjempe gjengkriminalitet. Han er oppmerksom på det gode, forebyggende arbeidet som gjøres i Spydeberg, men kan ikke gi oss løfter om at politiet kan bidra på samme måte fremover.

Jeg har forståelse for at også politiet må prioritere mellom ulike hensyn. Jeg har imidlertid ingen forståelse for at forebyggende arbeid blir nedprioritert. Å hindre at barn og unge utvikler seg i negativ retning, er av stor betydning både for det enkelte individ og for samfunnet generelt. Dersom politiet ikke tar sitt ansvar i det lokale forebyggende arbeidet, vil det være stor fare for at kommunene fortsatt vil nedprioritere sin plikt til ådrive forebyggende arbeid etter barnevernloven.

Skrevet av: Bente Hedum