Hvordan sikre demokrati og representasjon?

Frp-/Høyre-regjeringen snakker varmt om store robuste kommuner og regioner. Disse skal på en eller annen måte bli så store og robuste at alle innbyggerne i Norge skal få det bedre – fra Kjæs i Porsanger og Refsnes i Kvalsund til de i Oslo.

Alle skal få det mye bedre når vi får disse store robuste kommunene og regionene. Men hvordan vi skal få dette til, er opp til lokale politikere – regjeringen har ingen løsninger annet enn at størrelse og robusthet teller.

Regjeringen snakker om at det skal overføres oppgaver, men unnlater å nevne hvilke oppgaver. Jeg ser at folkevalgte opplever uvisshet over hvilke oppgaver som skal tilbys i kommunen/regionen uten at regjeringen ser ut til å sikre inntekt som svarer til ansvaret. Noen oppfatter nok dette som trusler mot lokaldemokratiet.

I utgangspunktet er det ikke sikkert at tankene om størrelse og robusthet er riktige eller bra for landet. Derfor velger jeg å sette ord på det jeg tenker og samtidig se det i et demokratisk perspektiv.

Store og robuste kommuner – hva er det? Måles det i antall innbyggere eller i areal?

Hvis det er areal som er rettesnoren, blir det vanskelig å slå sammen noe i Finnmark, vi legger det vekk. Da er det bare antall innbyggere igjen, i Finnmark bor det rundt 75.000 mennesker fordelt på dagens 19 kommuner.

Hvis vi skal ha en stor og robust kommune, burde den ikke inneholde minst 50.000 innbyggere? Kanskje vi velger det og lager Finnmark kommune, en stor og robust kommune (nå blir regjeringen glad?).

Denne kommunen blir så stor i areal at landet Belgia kommer til kort, derfor må vi sikre innbyggernes rettigheter gjennom valg og representasjon. Finnmark kommune må ha valgkretser med lokale politiske råd for å ivareta lokaldemokratiet og egen administrasjon for å kunne tilby gode og nære tjenester til sine innbyggere.

Disse valgkretsene vil naturlig ha tradisjonelle og kjente navn i Finnmark kommune: Loppa, Hasvik, Hammerfest, Måsøy, Kvalsund, Alta, Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Nordkapp, Lebesby, Tana, Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Nesseby og Sør-Varanger kommuneråd med lokalt valgte politikere.

Finnmark kommune har valg på samme tid, hvor valgkretsene velger sine inn i Finnmark kommunestyre. Finnmark fylkeskommune kan da forsvinne til fordel for Finnmark kommune og en større region som kommunen er en viktig del av, men vi kan også velge å beholde fylkeskommunen for å ha flere stemmer inn i regionen.

Finnmark kommune vil være en stor og robust kommune med sine rundt 75.000 innbyggere og 19 kommuneråd. Denne kommunen vil med sin størrelse og rikdom på ressurser være en viktig maktfaktor i Nord-Norge. Som den største kommunen og med sin demokratiske forankring, vil Finnmark kreve sin plass i regionen.

Nord-Norge vil ha egne valg innenfor regionen, og her vil Finnmark kommune med sine 19 kommuneråd selvfølgelig ha sin andel i representasjon. Hvis Finnmark fylkeskommune eksisterer, vil fylkeskommunen også kreve sin representasjon på lik linje med Troms og Nordland.

I reformene fra regjeringen ligger det lovnader om å overføre oppgaver til kommunene og regionene hvis de slår seg sammen til større og robuste enheter.

Her må vi ikke være beskjedne og si fra om at vi skal ha Fiskeridepartementet på grunn av fiskeressursene, forvaltning av fiskeressursene i nord, skatte- og avgiftsinntekter fra ressursene/innbyggerne, sykehus og sykehustjenestene, videregående skole o.l.

Jeg har nå prøvd å se på kommunereformen og regionreformen fra et demokratisk og inkluderende perspektiv hvor alles stemme i fellesskapet har mulighet til å bli hørt.

Fortsatt stiller jeg meg spørsmål om slike reformer er nødvendige, og om mine forsøk på å se ting gjennom andres ønsker tjener fellesskapet?

Jeg har valgt å skrive dette for å skape debatt og kanskje finne noen løsninger som samfunnet trenger.