Hverdagen nærmer seg

Kommuneproposisjonen Liv Signe Navarsete (Sp) la fram denne uka, er slik sett ikke så mye å juble for. Når den rødgrønne regjeringen nå kutter i pengebruken, er det ingen bombe at kravet fra KS om 5,5 nye milliarder neste år ikke blir innfridd.

Kanskje ser vi starten på det sjeføkonom Per Richard Johansen i KS advarer mot: Framtidas kommunepolitikere vil ikke ha penger til å opprettholde tjenestetilbudet. På toppen av demografikostnader kommer utvilsomt økte pensjonskostnader neste år, sannsynligvis også økte renteutgifter. Alt tyder derfor på at kommunene ikke vil ha mer penger til fri bruk neste år enn de har i år.

Samtidig vet vi at kommunesektoren har hatt en voldsom aktivitetsvekst de siste årene. Det er ikke utenkelig at det har gått ut over effektiviteten. At økningen ikke fortsetter med samme styrke neste år, kan være en anledning for Kommune-Norge til å gå igjennom egne organisasjoner og drive dagens tilbud enda bedre enn nå. Det må ikke nødvendigvis i seg selv bety kutt i tjenestetilbudet, som KS frykter.

Det største politiske stridstemaet i kommuneproposisjonen, er de store endringene den medfører. Ikke minst tar regjeringen et grep ved å senke skatteinntektene til fordel for rammetilskudd. De borgerlige partiene mener skatteinntektene må være langt høyere enn det de rødgrønne legger opp til i 2011. Utfordringen for kommunene er at denne striden kan føre til uforutsigbarhet hvis skatteandelen skal justeres opp eller ned med 10 prosent hver gang vi har regjeringsskifte.

Dette er også en strid som henger sammen med konflikten by mot distrikt. Storbyene virker å være lite fornøyd med det nye systemet. Ved å gjøre mange forskjellige endringer samtidig, og ikke minst smøre prosessen med 400 millioner kroner til de 150 kommunene som taper mest, kan det likevel godt tenkes at regjeringen unngår strid om den faglige fornyingen av inntektssystemet. Men den politiske kampen er ikke over.

Skrevet av: Kommunal Rapport