Annonse
Debatt
Hvem er KS til for?
KS viser stadig tydeligere slagside i EU-spørsmålet.
Den 24. og 25. mars arrangerte KS Europakonferansen i Oslo. Denne konferansen ble et foreløpig høydepunkt i en uheldig utvikling der KS viser stadig tydeligere slagside i EU-spørsmålet. Innleder etter innleder hyllet alle mulighetene til å få pengestøtte, og det måtte en danske (René Lorenz) til for å påpeke at EU-program blant annet innebærer et ganske tungt byråkrati. Er KS på bølgelengde med sine egne medlemmer? Og hvorfor ønsker de ikke å bringe fram flere perspektiver på dette feltet?
Siste EU-barometer hos NRK viser at 55,8 prosent av de spurte var mot norsk EU-medlemskap, mens bare 30,6 prosent var for. Det er liten grunn til at Kommune-Norge skulle skille seg særlig mye frå Norge på dette feltet. For Nei til EU er det selvsagt ikke et krav at KS skal bli en nei-organisasjon, men det virker underlig at organisasjonen er såpass lite kritiske til hvordan EU påvirker hverdagen vår når resten av folket tydelig er det.
For tida er flere kommuneaktuelle EU-direktiv på vei til Norge. Postdirektivet, datalagringsdirektivet, vikarbyrådirektivet og helsedirektivet kan til sammen skape store forskjeller for kommunene, både som lokaldemokratisk enhet, arbeidsgiver og bosted. 151 ordførere har tidligere skrevet under på opprop om veto mot postdirektivet. Men mens kommunestyrer over hele landet vedtar interpellasjoner om disse direktivene, er det helt stille fra Kommunenes hus. Når skal KS kjempe kommunenes sak mot slike direktiver? Det er all grunn til å be KS om å komme høyere på bana i slike saker.
I medlemsundersøkelsen til KS fra 2009 går det fram at hele 40 prosent av de spurte svarer «vet ikke» på spørsmål om hvor fornøyde de er med KS sitt arbeid rundt EØS-relaterte rammevilkår. Synnovate, som har utført undersøkelsen for KS, konkluderer selv: «Når så mange ikke har noen mening om disse tjenestene er det fordi de aktuelle områdene ikke er relevante for mange av de spurte og områder de ikke har hatt kontakt med. Derfor vanskelig å ha noen formening om hvor gode tjenestene er.» I samme undersøkelse ser vi at dette arbeidsfeltet blir prioritert som minst viktig av de ulike alternativene. Synnovate konkluderer med at «årsaken til at dette området kommer nederst på listen er sannsynligvis at tjenesteområdet ikke er aktuelt eller relevant for alle kommunene.» Kan hende bør KS bruke medlemsundersøkelsen til å justere kursen?
Kritikken fra Nei til EU er dessverre ikke ny: Vi har tidligere vært i møte med KS for å peke på hva vi mener er en lite balansert framstilling av EU og kommunene, og foreslå et større utvalg innledere som vil kunne gi supplerende vinklinger. Dessverre ser det ikke ut til at dette har ført til endringer i hvordan KS behandler dette spørsmålet.
Nei til EU har innledet et samarbeid med Fagforbundet om EØS og kommunene. Noe av bakgrunnen for dette samarbeidet er nettopp at vi mener det er viktige perspektiver som ikke kommer nok fram i debatten i dag. De ulike landsdelene i Norge har egne kontorer i Brussel. Disse kontorene har tidligere blitt beskyldt for å formidle et glansbilde av EU, der kommunene nærmest kan fråtse i midler gjennom EU-styrte program og fond. Virkeligheten er nok litt annerledes.
Det er vel og bra at norske kommuner kan hente penger fra Interreg-samarbeid, men er dette regnestykket positivt for Norge sett under ett? Er ordningene for byråkratiske til at norske kommuner ser seg tjent med å innlede slike prosjekter? Og oppfatterkommunene EU-program som en måte å løse primæroppgavene på, eller mer som «pynt på kaka» dersom det fins ressurser til overs? Her er det nok betydelig avstand mellom KS-retorikken og norsk kommunehverdag.
En viktig grunn til det (relativt sett) høye tallet på kommuner i Norge er at dette er en styrke for lokaldemokratiet, og dermed for demokratiet som helhet. I medlemsundersøkelsen til KS kommer arbeid for lokalt selvstyre som nest mest populære svar på spørsmålet «Er det noen spørsmål om kommunenes rammebetingelser som du mener det er spesielt viktig at KS arbeider med?». Men der alt frå statsledere til EU-parlamentarikere peker på at EU generelt og Lisboa-traktaten spesielt gir mindre demokrati, velger KS vinklingen «Ny EU-traktat med gode nyheter for kommuner og regioner». Dette er alarmerende.
Nei til EU mener selvsagt at KS skal bry seg med EU- og EØS-relaterte spørsmål. Norsk kommunesektor er i høyeste grad tjent med at deres interesseorganisasjon har et våkent blikk på EU-spørsmål som gjelder kommunene. Men dersom kommunalt folkevalgte og ansatte skal oppleve KS som en relevant aktør på dette feltet, er det viktig at det KS formidler er balansert, relevant og i takt med kommunehverdagen.
