Debatt
Hvem bør velges til kontrollutvalget?
Kommuneloven har strenge regler for hvem som kan velges til kontrollutvalg. I tillegg til å oppfylle disse, er det viktig å tenke gjennom hvem som bør velges.
De strenge valgbarhetsreglene er en naturlig konsekvens av at kontrollutvalget er et lovpålagt, folkevalgt organ med helt spesielle funksjoner, og som fordrer en uavhengig og objektiv stilling.
Kontrollutvalget er, og skal være, et folkevalgt organ bestående av lekfolk.
Når de nye kommunestyrene og fylkestingene nå skal gjøre sine valg, vet vi fra tidligere erfaringer at valgbarhetsreglene kan by på utfordringer. Og det er, som tidligere, forventet mange nye medlemmer – kanskje så mange som over 1.000.
Det øverste kontrollansvaret for virksomheten ligger til kommunestyret og fylkestinget. Når disse på det konstituerende møtet etter valget skal velge sitt dedikerte organ for å bistå seg i ivaretakelsen av dette ansvaret, må de ikke kun være opptatt av å oppfylle valgbarhetsreglene. De bør også være opptatt av hvem som bør velges til kontrollutvalget.
Selv om det fra enkelte hold er tatt til orde for at det nærmest burde stilles kompetansekrav til kontrollutvalgets medlemmer, har dette selvsagt ikke fått gehør hos lovgiver. Kontrollutvalget er, og skal være, et folkevalgt organ bestående av lekfolk. For nettopp et av poengene med at kontrollutvalgene ikke er underlagt kompetansekrav, er at det er folket som skal ha kontrollansvaret i kommunene og fylkeskommunene.
Etter å ha fulgt kontrollutvalg ganske tett siden de ble lovpålagt i 1993, har jeg gjort meg noen personlige betraktninger om hvem som bør, og ikke bør, velges til kontrollutvalg. Men la det være sagt med en gang – det ideelle kontrollutvalgsmedlemmet finnes ikke.
Samtidig er det ikke til å komme fra at hvordan et utvalg fungerer, kan være preget og avhengig av enkeltpersoner – på godt og vondt. Denne kjensgjerningen bør også tillegges vekt ved valg av kontrollutvalgets leder, som selvsagt også i denne sammenhengen er en nøkkelposisjon.
I og med at kontrollutvalget skal operere som et kollegialt organ, er sammensetningen og den samlede erfaringen og kompetansen i utvalget den avgjørende faktoren for suksess.
Kommunestyret må gjerne velge personer med særskilte kvalifikasjoner innen ulike fagemner som økonomi, regnskap, revisjon, juss, samfunnsfag, helse, velferd, opplæring o.l. Men å se seg blind på dette, kan lett føre galt av sted. Blant annet kan man da miste det folkevalgte aspektet av syne. Kontrollutvalget har tross alt gode faglig støttespillere og hjelpere i sitt sekretariat og kommunens revisjon.
Lokalkunnskap og kjennskap til hvordan kommunen drives og hvilke oppgaver den har, er vel så viktig. Tidligere lokalpolitisk erfaring er heller ikke å forakte, men da må man forstå og akseptere at partipolitikken ikke har noen plass i kontrollutvalget.
Men de aller beste kontrollutvalgsmedlemmene finner vi blant de som er positivt innstilt til vervet, og har rett rolleforståelse for oppdraget. Dette – kombinert med å være engasjert, nysgjerrig, lyttende, åpen, modig, utholdende, konstruktiv og løsningsorientert – er gull verdt for å fylle rollen med å bidra til læring og forbedring i kommunen til beste for innbyggerne.
I motsatt «ende» finner vi de som ikke bør velges til kontrollutvalget. Det er de som er uinteresserte og uten motivasjon for vervet, og nærmest er plassert i utvalget mot sin vilje. De som møter med skjult agenda og manglende rolleforståelse/-aksept, og hvor målet er å finne feil eller kjøre politiske omkamper for å «ta» politiske motstandere, kommunedirektøren eller andre, bør heller ikke velges.
Disse karakteristikkene preger ofte også en annen kategori, og som man bør unngå i kontrollutvalget – «solistene». Det er de som mangler grunnleggende rolleforståelse for at utvalget er et kollegium og at arbeidet foregår i møter, og som helst vil drive kontroll på egen hånd.
Kommunal Rapport hadde en lederartikkel i 2019 med tittelen «Tenk hvis kontrollutvalget blir førstevalget». Det er kanskje for mye forlangt, men la oss håpe at kommunestyrene og fylkestingene denne høsten velger seg sterke og velfungerende kontrollutvalg til beste for innbyggerne.
Det er på ingen måte tilfeldig at lovgiver har bestemt at kontrollutvalget skal velges som første organ etter valg av ordfører, varaordfører og formannskap/fylkesutvalg.
NKRFs visjon er å være på vakt for fellesskapets verdier, og sammen med våre medlemmer og de nye kontrollutvalgene skal vi skape tillit og bidra til læring og forbedring i kommunene.