Hva skal vi med kontrollutvalget?

Kontrollutvalgene skal føre løpende kontroll og tilsyn med den kommunale forvaltningen. Det er et ansvar som er klart definert i lov og forskrift. Betydningen av at denne jobben gjøres skikkelig, er åpenbar: Innbyggerne skal kunne ha tillit til at kommunen er lovstyrt, og at ressursene brukes riktig og effektivt.

Oppdraget innebærer at det noen ganger må stilles ubehagelige spørsmål, for eksempel når det oppstår mistanke om kameraderi og andre former for korrupsjon. I slike tilfeller bør kommunestyret be kontrollutvalget undersøke påstandene, eller utvalget bør på eget initiativ sette i gang undersøkelser. 

Flere kontrollutvalg har i den senere tid tatt tak i slike saker. Kontrollutvalget i Rana reagerte forbilledlig da det ble kjent at rådmannen hadde lånt en ferieleilighet i Tyrkia av en forretningsmann i kommunen og kjøpt en annen leilighet av ham under takst. Utvalgslederen kontaktet rådmannen direkte og kalte ham inn til møte for en redegjørelse. Kort tid etter la utvalget fram en rapport om saken for kommunestyret.

Et annet eksempel er fra Bergen. Der undersøker kontrollutvalget nå mulige habilitetsproblemer forbundet med at ordføreren som leder av havnestyret ble kjæreste med en ansatt i havnevesenet. Forholdet ble kjent gjennom mediene. Ifølge kontrollutvalgets leder er det standard prosedyre at slike saker blir undersøkt. 

Slik er det ikke i Halden. Her har kontrollutvalgslederen blankt avvist å undersøke omstendighetene rundt ordfører Per-Kristian Dahls (Ap) ansettelse som avdelingsleder i attføringsbedriften Industriprodukter AS, der han selv er styreleder og generalforsamling. Rollekonflikten er ett problem ved ansettelsen, at søkere med bedre kvalifikasjoner kan være forbigått, et annet.

Uttalelser kontrollutvalgets leder Ann Kristin Grødahl (Rødt) har kommet med, tyder på at hun har forstått lite av utvalgets rolle.

– Man har jo ikke arbeidsforbud selv om man er politiker. Det må være lov å søke på en jobb, sa hun til NRK Østfold.

Uttalelsen falt etter at generalsekretæren i Transparency Norge, Guro Slettemark, i Kommunal Rapport anbefalte gransking av ansettelsesprosessen, om ikke ordfører Dahl selv velger å trekke seg fra jobben.

Kontrollutvalget i Halden har tre medlemmer, til tross for at kommunens eget reglement sier at det skal ha fem. Samtlige kommer i praksis fra posisjonspartiene; to fra Ap, i tillegg til lederen fra Rødt. Det er i seg selv uheldig. Med en slik sammensetning kreves det at utvalget opptrer med særlig årvåkenhet, om det skal framstå med legitimitet og oppnå tillit.

Når det ikke skjer, unnlater kontrollutvalget å ta sitt lovpålagte ansvar på alvor. Det diskvalifiserer seg selv som et troverdig kontroll- og tilsynsorgan. Dette illustreres av at opposisjonspolitikere, som Venstres Geir Helge Sandsmark, nå vurderer å gå utenfor kommunen, til Kommunesektorens etikkutvalg, for å få saken vurdert.

Det legges stor vekt på egenkontroll i kommunesektoren. Det handler, for å bruke ordene til etikkutvalgets leder Nils Amund Røhne, «dypest sett om et levende lokaldemokrati og en tillitsskapende forvaltning». Når egenkontrollen svikter, kan det åpne for uheldige praksiser, kameraderi og vanstyre.