Helsekommunen kommer

Sykehusutgiftene er fordoblet siden staten overtok sykehusene. Nå føres store oppgaver og ressurser tilbake til kommunene, som får jobben med å bremse utgiftsveksten.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) har spilt med åpne kort i sitt arbeid med helsereformen. Det mest overraskende når stortingsmeldingen nå kommer, er hvor uferdig reformen ennå er.

Helt sentrale spørsmål er uavklart: Hva skal være kommunenes framtidige oppgaver, og hvordan skal kommunenes medfinansiering bli. Dragkampen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet er ikke over, men feies under teppet før valget. Den handler om hvor hardt kommunene skal presses til å samarbeide. Konklusjonene er ikke trukket, men Hanssens føringer er likevel klare.

«Vi snakker om helsekommuner», fortalte Hanssen ordførere og rådmenn i Nord-Trøndelag i januar. Han åpnet for å pålegge kommuner å samarbeide om distriktsmedisinske sentre som et nytt bindeledd mellom sykehus og primærhelsetjenesten. En helsekommune ville bestå av om lag 10.000 innbyggere, så han for seg.

I et intervju sammen med kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) her i avisa i mars gravla han hele begrepet. Likevel vil helsekommuner bli en realitet dersom meldingen følges opp.

Etter at Stortinget har behandlet meldingen, vil regjeringen foreslå å endre kommunehelsetjenesteloven slik at kommunenes framtidige oppgaver beskrives tydelig.

Den viktigste nye oppgaven regjeringen vil gi kommunene, er å bygge opp lokalmedisinske sentre over hele landet. Disse kommunale tilbudene «før, istedenfor og etter» sykehusopphold skal gi ulike tjenester, men ikke minst til eldre som skrives ut av sykehus.

Nye samfunnsøkonomiske analyser skal svare på hvor stort befolkningsgrunnlag som er nødvendig for å løse de nye oppgavene. Meldingens foreløpige anslag er 30.000 innbyggere for å drive et lokalmedisinsk senter godt.

Samarbeid i helsekommuner skal også redusere små kommuners risiko for store svingninger i utgiftene når de får medansvar for å finansiere sykehusene og for utskrivningsklare pasienter. Fordelt på 10-20.000 innbyggere blir den akseptabel, ifølge meldingen.

Hanssen sa at han la bort begrepet helsekommune fordi han ville ha oppmerksomhet om innholdet i reformen, ikke struktur. Men innholdet vil samtidig bli den sterkeste drivkraften for endringer i kommunestrukturen på lang tid. Den vil sprenge generalistkommunen.

Kleppa jobber nå på spreng for å lovfeste samkommunemodellen. Den skal i tillegg til vertskommunemodellen bli alternativet til sammenslåing.

Men også flere samkommuner vil gi et mer fasttømret kommunesamarbeid enn dagens interkommunale samarbeid på kryss og tvers. Et fast antall kommuner etablerer en egen administrasjon og et felles folkevalgt organ, og definerer hvilke oppgaver de skal samarbeide om.

Helsetjenestene vil bli en stor del av kommunens virksomhet. Det vil bli naturlig å legge omsorgstjenestene til samkommunen. Kommunene kan komme til å høste gode erfaringer med samarbeidet. Samtidig blir det uklart hvilke politikere som har ansvaret for hva. For mange kommuner vil veien til å slå seg sammen bli kortere.

Regjeringssituasjonen etter valget vil bli avgjørende for helsereformens framtid. Fortsetter de rødgrønne, må striden mellom Ap og Sp avklares. Blir det en borgerlig regjering, vil reformen trolig bli videreført, men med et sterkere press på kommunene. Det kan det også bli dersom vi ender opp med en mindretallsregjering av Ap - og Bjarne Håkon Hanssen kan spille på flere enn Sp i Stortinget.