Gi dem verdigheten tilbake

Ifølge SIRUS beregning var antall sprøytenarkomane i Norge mellom 8.200 og 12.500 i 2006 og det er antatt uendret. Disse menneskene fortjener et godt tilbud og å bli møtt med verdighet fra både det offentlige og resten av samfunnet.

Dessverre er det i dag sånn at Østfold topper altfor mange av de negative statistikkene. Mange av de rusavhengige lider av angst og depresjon og vi trenger en styrket oppfølging. Vi trenger en styrket rusomsorg både nasjonalt og lokalt. Det er mange grep man kan ta for å motvirke rekrutteringen til rusmiljøet, men vi må heller ikke glemme de som alt er i rushelvete. Vi må være villige til å investere i et tilbud til dem som altfor ofte har blitt stående utenfor. 70 % av de som er sprøytenarkomane står helt utenfor arbeidslivet og har ingen egen inntekt. Når vi da vet at det koster over 800.000 kr å finansiere sin egen sykdom i året, forstår man fort at regnestykket ikke går opp. Historiene til de sprøytenarkomane er mange og forskjellige, men det er ofte en historie fylt med vold, kriminalitet og usikkerhet.

En av de store debattene om rusomsorg de siste månedene har vært diskusjonen om vi skal ha heroin inn i LAR-behandlingen, populært kalt heroin på resept. Det handler om å se de positive resultatene fra andre steder i Europa (blant andre Sveits), og våge å se etter nye løsninger. De rusavhengige har lenge nok blitt sviktet av samfunnet og de fortjener at vi gir dem verdigheten tilbake. Det er i dag ikke sånn at alle kan eller vil bli friske, det er ikke sånn at Subutex og metadon fungerer for alle, da må vi se på alternativer for å støtte disse menneskene som har havnet utenfor. Debatten om å bruke heroin i LAR er vanskelig, og man kan ikke lene seg på verken brukere eller fagpersonell fordi uenighet går på tvers av gruppene. Det er mange som er totalt imot forslaget, men det har også fått betydelig støtte. Heroin i LAR behandlingen kan være et viktig supplement, men da behøver vi også en helhetlig styrking av LAR.

Vi som samfunn må være villig til å innrømme at vi ikke har gjort nok for gruppa rusavhengige. Denne innrømmelsen gir også en plikt til å bedre situasjonen, blant annet gjennom å styrke både LAR og medikamentfri behandling for sprøytenarkomane.