Gatekjøkkenmat i idrettshallen

Idrettshaller og svømmehaller har flere funksjoner i samfunnet, viktige på hvert sitt felt. Det er en ønskelig arena for flest mulig barn og unge. Det er en arena for den organiserte idretten, med idrettsstevner og andre arrangementer.

Ikke minst er idrettshallene en plass for folk flest – et sted der man kan holde seg i form, et sted for forebyggende folkehelse.

Dessuten er idrettshallen en sosial arena. Man drar dit med familien, trener sammen med venner, følger barna på svømming.

Ofte finnes det en kafeteria der. Noen tar en kaffe etter treningen eller mens man sitter og venter, andre tar en matbit. Mange sliter med å få hverdagslogistikken til å gå opp, og benytter seg av tilbudet om mat. Kanskje er det her man spiser middagen den dagen.

Man skulle jo tro at mattilbudet i en idrettshall står i forhold til anleggets grunnleggende funksjon. Man skulle jo tro at rettene er basert på gode råvarer, struttende av vitaminer og helsebringende næringsstoffer, at det var fokus på at kroppen skal restitueres. Slik kunne maten forsterke det gode helsegrunnlaget som treningen har ført til.

I stedet rives grunnlaget ned. Mattilbudet i svømmehaller og idrettshaller preges ofte av usunne matretter som vanligvis serveres på gatekjøkken: Pølser og pommes frites. Hamburger og pommes frites. Kyllingnuggets og pommes frites. Is eller sjokolade til dessert. Herlighetene skylles ned med sukkerholdig brus.

Ikke-smittsomme livsstilssykdommer som overvekt og diabetes type 2, er økende i den vestlige verden, og ses i sammenheng med et stadig mer usunt kosthold.

WHO – Verdens Helseorganisasjon – har fokus på dette i rammeverket Health 2020, som norske helsemyndigheter har implementert i det nasjonale folkehelsearbeidet. Det dreier seg i korthet om å få befolkningen til å bevege seg mer og spise sunnere. Behandling av sykdommene utgjør nå en så stor utgiftspost på helsebudsjettene at samfunnet ikke lenger kan ignorere det, siden vi vet at utgiftene forbundet med stadig flere eldre også utgjør en betydelig utgift. Det er ikke nok ressurser til begge deler.

Det kan kanskje oppleves som overveldende for den stakkars kafeteriaen å få skylden for verdens elendighet, men poenget er der. Kafeteriaen ligger i idrettshallen, og det gir en signaleffekt. Idretten har et samfunnsansvar. Alle er enige i at idrett og alkohol ikke hører sammen. Så hvorfor er det greit med idrett og junkfood? Det er minst like skadelig for helsa.

Jeg har forstått at mange idrettshaller har krav på inntjening fra kommunepolitikerne. Jeg ser utfordringen, men tviler på at salg av gatekjøkkenmat i idrettshallen er politikernes intensjon. Det er god inntjening på alkohol også, men det er en grunn til at man ikke selger øl ved bassengkanten. Det dreier seg om helse.

Winston Churchill sa at man alltid kunne stole på at amerikanerne ville gjøre det rette, så snart de hadde prøvd ut alt annet. Jeg har grunnleggende tro på kommunepolitikeres fornuft, hvis de først blir presentert sammenhenger.

Her er én sammenheng: Er det rimelig at en svømmehall eller et idrettsanlegg automatisk skal få driftsmidler, når servering av junkfood så åpenbart er i strid med anleggets grunnleggende funksjon?

Kost- og ernæringsforbundet oppfordrer Norges idrettsledere, kommunene og ikke minst lokalpolitikerne til å huske hvorfor idrettsanleggene eksisterer i utgangspunktet. De bør se nærmere på hva som serveres i eget hus. Det er en grunn til at man har en idrettshall. Mattilbudet bør knyttes tettere opp mot Helsedirektoratets anbefalinger.

(Det er for ordens skyld ikke vaffelserveringen på idrettsarrangementer jeg vil til livs. Man er da human.)