Friluftsliv – fortsatt bare en salderingspost?

Er det så nøye? Folk sliter med fysisk og psykisk helse fordi vi er for lite fysisk aktive og mangler naturopplevelser. Tilgjengelig strandsone minker år for år. I havet er det snart mer plast enn fisk. Stier og nærfriluftsområder bygges ned uten at det etableres erstatning.

Barn mangler grunnleggende friluftslivsferdigheter og har ikke forståelse for samspillet mellom natur og menneske. Fjellområder omgjøres ukritisk til hyttebyer og vindmølleparker.

Koronapandemien viser oss friluftslivets betydning for folks trivsel og helse. Forskere har kalt nærfriluftsområdene for grønne tilfluktsrom. Barnehager og skoler tok, med gode resultater, naturen i bruk som aktivitets- og læringsarena. Ferie i norsk natur har gitt opplevelser og overskudd til hundretusener og økonomi i ei pressa reiselivsnæring.

All fornuft skulle tilsi en offensiv satsing på friluftsliv. Det har vi ikke sett ennå. Tvert imot kappes regjering og storting om å kutte i friluftslivsbevilgningene for å finansiere andre hjertesaker i statsbudsjettet for 2021. Det største opposisjonspartiet betraktet det hele i stillhet.

FNs bærekraftsmål forplikter også Norge til en kraftig kursendring. Det er nødvendig om vi skal beholde et klima og naturmangfold som gjør kloden beboelig. Folks fysiske helse må styrkes gjennom mer aktiv livsstil.

For psykisk helse er naturopplevelser, sosial kontakt og mestring viktig. Satsing på et bærekraftig friluftsliv er svaret på fundamentale utfordringer.

Derfor er det så nøye med en offensiv og helhetlig friluftslivspolitikk – med fire tanker, eller A-er, i hodet samtidig: Allemannsretten, arealer, anlegg og aktivitet.

Det holder ikke med luftige valgkamputspill i strandsona. Vi vil ha forpliktende signaler før valget om at friluftsliv blir mer enn en salderingspost i regjeringserklæring og statsbudsjett.