Fremtidens skolebygg er ikke nødvendigvis nybygg

Over 800 skolebygg er i kritisk dårlig stand, meldte NRK i januar. Over 100.000 elever tilbringer skoledagen med dårlig luft og i ikke egnede lokaler, heter det i saken.

«I timene kan vi få så vondt i hodet at vi ikke klarer å fokusere. Så vi må dra hjem. Lærerne blir slappe og klarer ikke helt alltid å være 100 prosent til stede», sier elevrådsleder Maja Smedsrud Henden ved Veiavangen ungdomsskole til NRK.

Gamle skolebygg kan utgjøre en helserisiko for både elever og lærere, både fordi ventilasjonen kan være dårlig og fordi det kan ha vært brukt kjemikalier i byggeprosessen, vedlikehold eller renhold som dunster ut i bygget. Det kan sette begrensninger for undervisningen og den sosiale arenaen som skolen er.

Det er ingen tvil om at det er nødvendig å gjøre noe med de 800 skolebyggene. Imidlertid er riving, for så å bygge nye skoler, ikke alltid løsningen.

Naturavtalen som ble signert like før jul, understreker koblingen mellom klima og natur, og forplikter oss til å tenke helhetlig. For vi kan ikke redde klimaet uten å redde naturen, eller motsatt. Nybygg kan gå på bekostning av naturområder og sluker naturressurser. Samtidig vet vi at det er mangel på egnede tomter i mange kommuner. Der det er mulig, bør vi derfor prioritere rehabilitering av skolebyggene.

I januar kom klima- og miljøminister Espen Barth Eide og kommunesektorens organisasjon KS med en felles uttalelse om å følge opp den nye naturavtalen sammen. Kommunene forvalter størstedelen av Norges arealer og er svært viktige for å ta vare på norsk natur. All natur ligger i en kommune, heter det i pressemeldingen fra departementet.

Naturavtalen har et mål om vern av 30 prosent av landarealer. I Norge er kun litt over 17 prosent landareal vernet. I tillegg skal også Norge nå ambisiøse mål om utslippskutt innen 2030.

Altfor mange bygg rives årlig, og store mengder ressurser går med i dragsuget. Å rive mindre er ett av de viktigste klimatiltakene for bygg- og anleggsnæringen, som står for rundt 15 prosent av Norges klimagassutslipp.

Problemet med gamle bygg er ofte at de er svært lite energieffektive, men nybygg står på sin side for store klimagassutslipp. Ett av de store initiativene til EUs European Green Deal er økt satsing på rehabilitering og renovering. På ti år har EU satt seg som mål å doble antall rehabiliterte bygg, for blant annet å redusere energibehovet for europeiske bygg. Mye av dette blir EØS-relevant for Norge.

Derfor, i lys av naturavtalen, EUs renoveringsbølge og Norges klimamål, bør de gamle skolebyggene rehabiliteres, ikke rives, dersom det er mulig.

Bygg- og anleggsnæringen har gjentatte ganger den siste tiden etterspurt strengere klima-, miljø- og sirkulære krav fra myndighetene. Nå må det offentlig gå foran og stille ambisiøse krav i disse prosjektene. Det vil sette fart på grønn omstilling og øke kompetansen på mer klima- og miljøvennlig rehabilitering av bygg.