Fremtidens helter?

«Evig eies kun et dårlig rykte», synger Henning Kvitnes. Det vil ikke kommunene være med på. I fire år har de med støtte fra Kommunaldepartementet jobbet med å bedre sitt omdømme. Blant annet har deltakere fra nesten 50 kommuner gått på Distriktssenterets omdømmeskole de siste tre årene. Men fortsatt henger forestillingen igjen om at kommuner og kommunejobber er alt annet enn trendy og morsomt.

«Vi hører det på bussen og toget, vi hører det på skolen og vi hører det i gymmen: Dere går på helse- og sosial! Det blir snakket nedsettende om oss. Ifølge ryktene er vi de som skulker timene og får de dårligste karakterene. Vi hører at vi bare går på helse- og sosial fordi vi ikke har gode nok karakterer», skriver elevene i 1. klasse på helse- og sosiallinja i Sandvika på debattsiden Si ;D i Aftenposten.

Ungdommene reagerer på at de ikke blir verdsatt. Fortsetter denne følelsen å henge i, vil de slite i arbeidslivet.

En rapport KS la fram for to år siden, viste at omdømmet er viktigst for at arbeidstakere i kommunen skal være fornøyde med sin arbeidssituasjon. Det er med andre ord viktig for kommuneansatte at de tror arbeidsplassen har et godt omdømme blant innbyggerne, at medarbeideren tror at brukerne er tilfredse med tjenestene fra egen arbeidsplass og at medarbeidere vil anbefale andre å søke jobb på egen arbeidsplass. Undersøkelsen viser at kommuneansatte stort sett er tilfredse med sin arbeidsplass.

En annen, fersk undersøkelse fra 32 kommuner og 16.700 innbyggere underbygger at elevene ikke har mye å frykte. Innbyggere i de 32 kommunene er nemlig fornøyde med tjenestetilbudet. Undersøkelsen viser følgende:

• Høyest tilfredshet finner vi for de «rene serviceytelsene» som bibliotek og barnehage.

• Brukerne for alle tjenestene er mer tilfredse enn ikke-brukerne. Dette gjelder særlig for bibliotekene, fastlegene og ungdommens fritidstilbud.

• Det er tilsynelatende ingen geografisk fellesnevner blant kommunene som har de mest tilfredse innbyggerne. De befinner seg i Skiptvet, Porsgrunn og Kvinesdal, Vefsn og Båtsfjord.

Hvorfor henger bildet av grå kommunejobber igjen når både ansatte og brukere er fornøyde? Rådmann Kristian Birkeland i Vindafjord i Rogaland har trolig svaret. «Det ikke er rart at ungdom ikke vil jobbe i «trøste og bære»-yrker, når alle skriker om at det er for lite penger», sier han. Klaging blir det helt sikkert ikke mindre av om noen uker når lønnsoppgjøret starter. Og så har en problemet med deltid. Hvilke ungdommer vil gå inn i et yrke der de får tilbud om 59,54 prosent stillinger og ikke full jobb?

Eldrebølga kan redde ungdommene. KS mener at kommunene vil trenge mellom 100.000 og 300.000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren fram mot 2050. Til sammenligning besto hele kommunesektoren i 4. kvartal 2011 av 346.000 årsverk. Forskningsleder Erling Holmøy ved Statistisk sentralbyrå (SSB) mener at mangelen på arbeidskraft vil tvinge kommunene og staten til å skru opp lønningene. Denne løsningen har politikere og KS hittil unngått å vurdere som aktuell. I stedet snakker de om å få ned tallet på sykmeldte, få uføre i jobb og bruke ny teknologi.

Uansett blir kommunene nødt til å dyrke helsearbeidere som helter i framtiden. For som ungdommene selv sier: «Hvem skal ta ansvaret for de eldre, de syke, de hjelpeløse og de som baretrenger en å snakke med?»