Forvaltningsnivåene deler skjebnefellesskap

Forsker Jo Saglie foretar 13. oktober en refleksjon om valgdeltakelse under overskriften «Høyere deltakelse for enhver pris». Han gir oss argumenter for og imot en felles valgdag for stortingsvalg og lokalvalg, og han understreker ikke minst at lokaldemokratiets kvalitet «er avhengig av mange ting – ikke bare valgdeltakelse».

Problemets kjerne kan jo være at folk rett og slett, av ulike grunner, ikke bryr seg nok til å bruke tid og krefter på å stemme.

Det er lett å være enig det Saglie skriver. La meg komme med et tilleggsperspektiv:

Nasjonal, regional og lokal politikk henger uløselig sammen. De fleste politikkområder er kjennetegnet av at det er nødvendig med et samarbeid mellom minst to av våre tre forvaltningsnivåer. Samstyring og partnerskap er derfor blitt viktige begreper innen politikk, offentlig forvaltning, regional utvikling og planlegging.

På sitt beste representerer dette noe av det mest grunnleggende positive ved den norske samfunnsmodellen. På sitt verste er det mest trist, og ofte rett og slett komisk når det ene forvaltningsnivået bortforklarer egen utilstrekkelighet ved å skylde på de to andre nivåene.

I valgkamper blir dette avhengighetsforholdet, dette skjebnefellesskapet mellom kommune, fylkeskommune og stat, særlig synlig. Eller burde bli særlig synlig.

Hvor mye kan kandidater til kommunestyrer, fylkesting og storting forplikte seg, på sitt eget forvaltningsnivås vegne, når en vet at en er så avhengig av minst ett av de andre nivåene?

Hvor mye kan en stortingsrepresentant (eller skolestatsråd) love med hensyn til mobbing i den kommunale grunnskolen? Eller en kommunestyrekandidat om eldresatsing, eller en fylkestingskandidat om sykehusutvikling?

Dette fører fram til følgende poeng: Jeg er ikke enig med de mange som hevder at rikspolitikerne skal holde seg unna lokalvalgkampen, at den lokale valgkampen skal dreie seg om lokalpolitiske saker alene, at kommunestyrekandidatene ikke skal bli utfordret på hva de mener om regional og nasjonal politikk og hvordan de skal samspille med det regionale og nasjonale nivået.

I dag må en god lokalpolitiker ikke minst være god til å påvirke, utfordre og samstyre med fylkeskommunen og alle de ulike variantene av statlig forvaltning regionalt og nasjonalt.

Dette kan være et argument for felles valgdag. Det er i alle fall et argument for at lokalpolitikk er for viktig til å overlates til lokalpolitikk og lokalpolitikere alene!