«Forskningsbasert rapport» er ikke lenger så forskningsbasert - men bare «Rapport»

Rapporten ble seinere overlevert kommunalministeren med behørig mediedekning - også her i Kommunal Rapport. Tittel for rapporten var: «Forskningsbasert evaluering av konkurranseutsetting av kommunale revisjonstjenester, samt kravet til at kontrollutvalgene skal ha eget sekretariat».

Det var selve presentasjonen av rapporten som fikk de største medieoppslagene, men i fagmiljøene ble innholdet i rapporten kraftig diskutert. Det kom fram kritiske innvendinger både mot metoder og konklusjoner i rapporten - også fra eksterne hold. Oppdragsgiverne, Kommunaldepartementet/Forskningsrådet, ble da også kjent med innvendingene. Etter det som er opplyst ba departementet om ny gjennomgang av rapporten, og 29. april forelå en slik. Men nå ble presentasjonen langt mer beskjeden. Den første utgaven ble lagt fram for selveste kommunalministeren, mens den redigerte utgaven ble stille lagt inn på departementets hjemmeside.

De endringene som er gjort er ikke omtalt i det hele tatt, og forordene i de to utgavene er identiske - ja, med unntak av dato, da.

Jeg skal ikke trette eventuelle lesere med detaljer, men nevner likevel en åpenbar feil som ble stille forbigått. «Kontrollutvalget ville ikke konkurranseutsette revisjonen og de valgte å fortsette med egen revisjon», sto det å lese i 19. januar-utgaven av rapporten. Men etter lov og forskrift er det kommunestyret som er tillagt denne valgkompetansen. Slike valg kan ikke kontrollutvalget foreta. Derimot er det kontrollutvalget som skal gi innstilling om revisjonsordning til kommunestyret - har faktisk enerett på denne innstillingskompetansen - om revisjonsordningen. Like full er det kommunestyret som skal fatte selve vedtaket om ordningen. Og det er noe helt annet.

I 29. april-utgaven av rapporten er det gjort et «snedig grep» om dette avsnittet. Man har anonymisert hvem som gjorde beslutningen om revisjonsordningen. Men blant kommunestyresakene i angjeldende kommune er det i hvert fall ikke «spor» å finne om saken.

I denne siste utgaven av rapporten gjør jeg ytterligere to funn. Det første ordet forskningsbasert er forsvunnet fra tittelen. Kanskje var rapporten ikke så forskningsbasert likevel - bare litt?

Det neste funnet er også interessant. Side 35 siste avsnitt, står det å lese: Det er en tendens til at respondentene i de kommunene som kjøper revisjonstjenester fra private leverandører er mest negative til å sitte i kontrollutvalget.

Kan vi her se konturene av det som vi kunne kalle et lokaldemokratiproblem? Norges Kommunerevisorforbund kunne bruke dette argumentet for det som det er verdt. Kanskje departementet også kunne feste seg ved dette?