Forebyggingsmilliarden

Godt forebyggingsarbeid kan også være samfunnsøkonomisk lønnsomt, da det over tid vil redusere behovet for ressurskrevende tiltak/behandling til barn og unge.

Forebyggende arbeid kan gjøres i forhold til en rekke ulike områder, som for eksempel atferdsproblemer, rusmisbruk, kriminalitet, skolemiljø og mobbing. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til det å sikre et virkningsfullt forebyggingsarbeid blant barn og unge.

For der først taper ofte det forebyggende arbeidet kampen om budsjettkronene som er avsatt til arbeid med barn og unge. Behandling/tiltak til barn og unge som allerede har utviklet problemer er oftest lovpålagt, og må prioriteres. En kommer med andre ord inn i en ond sirkel: På grunn av at forebyggingsarbeidet over tid har vært for dårlig, trenger flere barn og unge resurskrevende tiltak/behandling. De resursskrevende tiltakene/behandlingen spiser derfor opp potten som er avsatt til barn og ungdom, og en kommer aldri i gang med godt nok forebyggingsarbeid.

Et eksempel på dette er arbeidet som pågår i de kommunale barnevernstjenestene. Barnevernet ønsker å i større grad å arbeide forebyggende. Samtidig rapporter de om at de resursskrevende ungdommene med alvorlig utviklede problemer spiser så mye av ressursene at det ikke er kapasitet til godt nok forebyggingsarbeid.

Den andre utfordringen ligger i at vi ikke vet nok om hvordan ulike former for forebyggingsarbeid virker, eller hvilken langtidseffekt arbeidet har. Enkelte former for forebyggingsarbeid er grundig evaluert og ser ut til å ha en positiv virkning, mens det i forhold til veldig mye av forebyggingsarbeidet ikke gjennomført undersøkelser som synliggjør hvordan arbeidet virker.

For å utvikle effektive forebyggingsmetoder, og for å sikre at det forebyggende arbeidet blir prioritert er det nødvendig med en større satsing på dette. Satsingen må komme til syne på flere områder.

Fremtidens forebyggingsarbeid må være forskningsbasert. Vi må vite at det forebyggingsarbeidet som gjennomføres virker. De forebyggingsmetodene som benyttes i dag må derfor i større grad settes under lupen, gjennom evalueringer og målinger av hvilken virkning de har. Det må også utvikles nye og effektive forebyggingsprogrammer ovenfor ulike grupper av barn/unge, og ovenfor ulike problemområder. Dette krever ekstra midler til forsknings- og utviklingsarbeid.

Implementering av effektive forebyggingsmetoder krever ny kompetanse. Det må derfor satses på et kompetanseløft i forhold til forebygging. Kompetansen må heves både ved relevante utdanningsinstitusjoner, kommunale instanser som barnevernet, skole, helsestasjon og barnehager, i frivillige organisasjoner og i andre etater som Bufetat og helseforetakene.

Sist men ikke minst er det vesentlig at de blir avsatt ressurser til forebyggende arbeid på de arenaene hvor barn og unge befinner seg.

For å lykkes med denne satsingen må det øremerkes ekstraordinære midler til forebyggende arbeid. Midlene må benyttes til forskning/utvikling, kompetanseheving og direkte forebyggende arbeid. Det har tidligere vært vedtatt større satsinger inn mot enkelt grupper, som for eksempel «eldremilliarden» nittitallet. Nå er tiden inne for en intensiv forebyggingssatsing, gjennom «forebyggingsmilliarden». En slik satsning vil kunne bidra til at mange barn og unge ikke utvikler problemer som rusmisbruk, problematferd, skoleskulk og så videre. Det kan bli kostbart ikke å gjennomføre en slik satsing.

Skrevet av: Are Karlsen (Ap), leder, kommunalutvalg for kultur, oppvekst og familie, Horten kommune