Familieråd bidrar til at barna opplever at deres situasjon blir tatt på alvor, og at de voksne samarbeider for å finne gode løsninger, skriver Cecilie Hamm.

Familieråd bidrar til at barna opplever at deres situasjon blir tatt på alvor, og at de voksne samarbeider for å finne gode løsninger, skriver Cecilie Hamm.

Illustrasjonsfoto: Tarjei E. Krogh / Samfoto
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Flere barnevernstjenester bør bruke familieråd

Når familie og nettverk mobiliseres til familieråd, blir gode løsninger til rundt et barn. Det gir resultater som de ikke ville klart å få til uten.

Barns medvirkning og rett til å bli hørt styrkes ved bruk av familieråd. I alle barnevernssaker skal det foretas en balansert interesseavveining. Hensynet til barnet skal veies mot foreldrenes interesser, og hensynet til barnet skal være det dominerende hensynet.

Til barnevernsledere i landets 356 kommuner vil jeg si: Bruk familieråd der dere kan!

Professor i rettsvitenskap Elisabeth Gording Stang trekker dette fram som ett av flere viktige læringspunkter etter storkammerdommen i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som falt mot Norge 10. desember 2021 (Fontene 14. januar 2022).

For å kunne avveie dette hensynet i praksis, må de som jobber i barnevernstjenestene ha gode verktøy. Familieråd er nettopp et slikt verktøy. Modellen legger til rette for at både barn og foreldres interesser kan avdekkes og komme på bordet på en god måte.

Stadig flere kommunale barnevernstjenester bruker familieråd (NOU 2019:20). Det er en metode for å forsøke å finne gode løsninger for et barn i familie, slekt og nettverk. Det er også en måte å fatte beslutninger på som kan brukes på både hjelpetiltaksstadiet og når det er snakk om å plassere et barn utenfor hjemmet.

Fakultet for sosialfag ved VID vitenskapelige høgskole lanserte i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning rapporten «Familieråd når det haster» i november 2021.

På bakgrunn av funnene konkluderes det med at familieråd i akuttsituasjoner:

  • Mobiliserer sosial støtte og positiv sosial kontroll i barnets familie og nettverk, både under og etter familieråd.
  • Kan forebygge akuttplasseringer der dette ikke er nødvendig.
  • Kan bidra med en mer skånsom håndtering av akutte situasjoner.
  • Fremmer barn og foreldres deltakelse.
  • Fremmer tillit og samarbeid mellom barnevernet og familien.
  • Rask intervensjon skaper håp i familiene.

Målet er at familie og privat nettverk skal komme fram til en forpliktende plan for hvordan situasjonen til barnet kan bedres.

Familieråd kan også hjelpe til med å synliggjøre for barnevern og familien selv de gangene det ikke er nok gode voksne i livet til et barn. Familieråd løser ikke alt, men er ofte starten på en prosess.

Det varierer hvor mye hver enkelt barnevernstjeneste tilbyr familieråd. Satt på spissen kan det se ut som om det tidvis er tilfeldigheter, og at det er hver enkelt tjeneste eller saksbehandlers kunnskap og tro på beslutningsmodellen som avgjør bruken.

Et viktig moment for om familieråd tilbys eller ikke, er om barnevernstjenesten i den enkelte kommunen har bestemt seg på lederplan for å bruke modellen.

Et eksempel er Trøndelag, som hadde ca. 470.000 innbyggere i 2020 og 433 familieråd. Til sammenligning hadde Oslo med sine 700.000 innbyggere bare 139 familieråd i samme periode.

Forskning viser at bruk av familieråd gir en overvekt av positive effekter i forhold til tradisjonelle metoder.

Det er ikke slik at familieråd fungerer for alle, men 97 prosent av familier som har deltatt i familieråd, anbefaler andre familier som har det vanskelig å prøve metoden (NOVA Rapport 18/06).

Som familierådskoordinator har jeg igjen og igjen vært vitne til hvordan ressurser fra familie og nettverk mobiliseres, og gode løsninger blir til rundt et barn. Det gir resultater som de ikke ville klart å få til uten å bruke modellen. Mange barn og ungdommer har gått smilende ut av rommet når rådet er over, «familiens plan» er signert og distribuert til alle som har vært til stede.

Når foreldre av ulike grunner ikke klarer å være gode nok, må andre bra voksne slippe til rundt barnet. Det er flere fordeler ved at disse hjelperne kommer fra barnets egen familie og nettverk.

Til barnevernsledere i landets 356 kommuner vil jeg si: Bruk familieråd der dere kan! Det er som regel starten på en prosess som setter familier i stand til økt kontroll over faktorer som påvirker barnas framtid.

Barna opplever at deres situasjon blir tatt på alvor, og at de voksne samarbeider for å finne gode løsninger. Kanskje kan det også bidra til at vi på sikt får færre barnevernssaker i EMD.