Debatt

Fedme ikke ett fett

Debatten som raser om fedme, bør gi lokalpolitikere og andre kommunetopper mye å tygge på. Om noen år kan det være kommunene som står midt i ordkrigen.

Publisert Sist oppdatert

Vektdebatten har rast etter at Kari Jaquesson i forrige uke langet ut mot dem som mener fedme er en sykdom. Trimdronningen sa at anlegg for å bli overvektig ikke er genetisk betinget.

Overvektige føler seg angrepet, og Runi Børresen, ekspert på forebygging og spiseforstyrrelser ved Høgskolen i Buskerud, kaller Jaquessons argumentering respektløs.

Både lederen Bent Høie (H) i Stortingets helsekomité og Frps helsepolitiske talskvinne Kari Kjønaas Kjos er enige i at fedme først og fremst er den enkeltes ansvar.

Temperaturen og intensiviteten i debatten bør være en vekker for kommunene. For gjennom samhandlingsreformen, som regjeringen nå jobber med på overtid, vil kommunene få økonomisk og praktisk ansvar for sykdommer som har direkte sammenheng med hvordan vi lever. Overvekt, diabetes, kreft og kols. Det er ikke snakk om blåbær. Verdens helseorganisasjon anslår at mot 2020 vil 70 prosent av alle sykdommer og lidelser være livsstilsrelaterte.

Regjeringen mener at det skal lønne seg å løse problemene mens de er små. Kommunene skal få ansvaret for å forebygge sykdom i forkant, i stedet for at sykehusene skal reparere i etterkant. Forslaget høres så åpenbart fornuftig ut at ingen har spurt om kommunene vil sitte igjen med en ny svarteper. Det er ingen diskusjon om hvordan kommunene skal forebygge livsstilssykdommene. Hvor stor grad av frivillighet skal det være? Vil det være nok å fortsette å oppfordre storrøykere å legge bort røykpakken, eller må det strengere tiltak til? Skal fastlegene bli pålagt å henvise overvektige til kommunale kostholdskurs og fysisk trening? Kan man nekte å trene hvis legen sier at en må?

Vi vet at helse blir mer og mer klassedelt. Grupper med lav økonomisk status har dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosial posisjon. På helsekonferansen i vår ga helsedirektør Bjørn-Inge Larsen helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen klar beskjed om at hun må ta strukturelle grep på nasjonalt nivå hvis hele befolkningen skal få mulighet til en bedre helse. Larsen foreslo blant annet:

• Hevet aldersgrense for å kjøpe tobakk og alkohol til 20 år

• Butikker bør miste muligheten til å selge tobakk hvis de bryter reglene

• Økt pris på alkohol. Alkoholprisen har falt i forhold til kjøpekraften de siste årene 

• En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

 • Mer trening på arbeidsplassene

 • Forbud mot markedsføring rettet mot barn og unge av usunne matvarer og drikke

 • Økte avgifter på usunne matvarer (matvarer som ikke er nøkkelhullsmerket) og reduserte avgifter på matvarer som er nøkkelhullsmerket

 Det er ingen tvil om at noen av forslagene vil gjøre regjeringen upopulær. Statssekretær Roger Ingebrigtsen (Ap) i Helsedepartementet svarte at han er positiv til Larsens intensjoner, men han tror det vil være vanskelig å gjennomføre forlagene i praksis.

– Hvem skal definere hva som er sunt og usunt, spurte han.

Det er visst et vanskelig spørsmål. Da er det lettere for regjeringen å skyve ansvaret på kommunene.

Powered by Labrador CMS