Farum et skrekkeksempel på konkurranseutsetting?

Poenget til Kolberg og Gerhardsen er åpenbart å vise hvor galt det kan gå dersom man benytter konkurranse om driften av kommunale tjenester. Problemet er at de nevnte herrer bevisst lar være å fortelle at Farum-skandalen i all hovedsak handler om én manns maktmisbruk. Borgermester Peter Brixtofte endte opp med fire års fengsel for dette maktmisbruket.

Under Brixtoftes ledelse ble det igangsatt storstilt salg av kommunale eiendommer og konkurranseutsetting. Kommunen ble kjent for et høyt servicenivå kombinert med lave skatter.

I løpet av februar 2002 sprakk dette bildet av Farum. Gjennom avslørende avisartikler fikk vi et innblikk i hvordan borgermester Peter Brixtofte hadde behandlet kommunekassen som sin egen lommebok. Danske medier rant over med historier om hvordan Brixtofte hadde begunstiget seg selv, sine venner og fotballklubben Farum.

Det viste seg blant annet at Peter Brixtofte organiserte mange anbudskonkurranser på en slik måte at vinneren av anbudet var den bedriften som ga mest sponsormidler til Farum fotballklubb, hvor Brixtofte var aksjonær og styreformann. Den svenske storentreprenøren Skanska vedgikk eksempelvis å ha mottatt 9 millioner i overpris for byggingen av idrettshallen Farum Arena. De kommunale millionene gikk direkte videre til sponsing av byens store håndballsatsing, Ajax/Farum. Slik skal selvsagt ikke anbudskonkurranser gjennomføres. Det er selvfølgelig lovbrudd.

Det groveste overtrampet fra Brixtofte var imidlertid at han, bak ryggen på den øvrige kommuneledelse, tok opp ulovlige lån på 450 millioner kroner i desember 2001.

Bak Farums økonomiske problemer gjemmer det seg altså et ekstraordinært maktmisbruk og ulovligheter. Skattebetalerne i kommunen har betalt for det som kan se ut som et liv i sus og dus for Brixtofte, og ikke minst hans store lidenskap - sport og fotball.

Brixtofte hevdet at han hadde holdt byrådet godt informert om kommunens økonomi, men i rettsforhandlinger i 2004 ble det avspilt lydbånd fra byrådsmøtene som viste at Brixtofte løy.

Peter Brixtoftes parti Venstre hadde på det meste over 50 prosents oppslutning. Brixtofte hadde mye makt i Farum kommune, og han falt for fristelsen for å misbruke denne makten. Og underveis sviktet de normale kontrollmekanismene.

Det er derfor meningsløst av Martin Kolberg og Rune Gerhardsen å trekke fram Farum-skandalen i årets valgkamp, som et skrekkeksempel på hva konkurranseutsetting leder til. Slik maktmisbruk og ulovligheter skjer dessverre uansett system. Det gode er at det blir avslørt, tiltalt og dømt.

Danske kommuner konkurranseutsetter tre ganger så mye som norske kommuner, og vi har ikke sett lignende skandaler i andre danske kommuner. Man må med andre ord se på Farum-skandalen som et særtilfelle som handler om det kriminelle fenomenet Peter Brixtofte og ikke om fenomenet konkurranseutsetting.

Bruk av konkurranse om driften av offentlige tjenester er en debatt om politikk, kvalitet, valgfrihet og kommunal organisering. Slik bør det fortsatt være. Til nå er det Høyre og andre borgerlige partier som har vært positive, mens Ap, SV og Fagforbundet har vært motstandere. Det er legitimt, selv om jeg spår at temaet om få år er avpolitisert og i bruk i de fleste kommuner. Herrene Gerhardsen og Kolberg bør holde seg for gode til å påstå at Farum-skandalen er et produkt av konkurranseutsetting, og ikke trekke en manns kriminelle handlinger fram som advarsel mot Høyres politiske løsninger.

Tilsvarende kunne det aldri falle meg inn å hevde at underslag og korrupsjon innen kommunale tjenester er et direkte resultat av Aps politikk, selv om disse tjenestene stort sett drives i kommunal regi.