Et billigere Agder?

Unnfanget som den ble i 1975 og født i 1976, er ikke fylkeskommunen mer enn en ung voksen. Likevel har den vært truet på livet flere ganger. I 2002 ble de fylkeskommunale sykehusene omgjort til regionale helseforetak. I desember 2006 ble stortingsmeldingen «Regionale fortrinn – regional framtid» lagt fram, der fylkeskommunene ble foreslått erstattet at større regioner med en tyngre oppgaveportefølje. Reformen skulle fullføres i 2010. Likevel lever en betydelig slankere fylkeskommune videre, og ingen storregion er foreløpig i sikte.

Primærkommunen, eller «kommunen», er anerkjent som en sterk identitetsbærer. Sammenslåinger får folk til å storme til kommunesentrene for å kjempe om sin kommunes rett til å leve videre. Det er få som identifiserer seg med fylkeskommunen. Samtidig er det ifølge Høyres og Frps programmer slik at en moderne, effektiv offentlig forvaltning krever nedleggelse av fylkeskommunen.

På Sørlandet skjer det noe. Egdene funderer på hvorvidt inndelingen i Aust og Vest er fornuftig, og en utredning om temaet ble levert om temaet i april, der sammenslåing ble tilrådd. Argumentasjonen er interessant. Her brukes ord som «identitet» og «felles» som begrunnelse. Det blir fastslått at landsdelen har en felles identitet og tilhørighet, felles interesser og felles institusjoner. I det hele tatt blir ordet «felles» understreket, samtidig som det blir gjort klart at sammenslåing av fylkeskommunene er viktig for å styrke oppgaveløsningen, ta hele Agder i bruk og øke landsdelens slagkraft. Det er nesten så man kan begynne å lure på om sørlendingene er nærmere knyttet til sin fylkeskommune enn andre. Likevel, grasrota har foreløpig ikke mobilisert nevneverdig, verken for eller mot.

Men, også her er økt effektivitet et mål. En eventuell fylkessammenslåing skal forenkle forvaltningen og sikre en bedre ressursbruk, ifølge utredningen. Innsparinger er forventet. En rasjonell og effektiv ressursbruk der stordriftsfordeler kan hentes ut, skal lede til administrative besparelser på 35 millioner kroner årlig. Utredningen tar imidlertid forbehold om at det vil ta tid å realisere denne effektiviseringsgevinsten. Dette henger antakelig sammen med at ingen skal miste jobben som følge av sammenslåingen. Planen er en nedbemanning over tid, ved naturlig avgang. Det er fristende å si at dette i praksis betyr at en eventuell sammenslåing bare vil gi marginale innsparinger.

Kan det være penger å hente på større enheter eller fylkessammenslåinger? Vi har liten erfaring med fylkessammenslåinger i Norge. Det siste som hendte på dette området, var da Bergen gikk inn i Hordaland i 1972. Vi må derfor kikke til andre områder for å få data på dette.

For kommunenes del fastslo i 2003 en rapport skrevet av Harald Baldersheim, Per-Arnt Pettersen, Lawrence Rose og Morten Øgård med tittelen «Er smått så godt? Er stort så flott?», at små kommuner verken var bedre eller dårligere på økonomistyring enn store.

Professor i statsvitenskap ved Århus Universitet, Jens Blom-Hansen, gjør i en oppsummerende artikkel på www.akf.dk rede for de økonomiske utfordringene knyttet til kommunesammenslåingene i Danmark årsskiftet 2006/2007. Han peker på at de sektorene med store utgifter innenfor den kommunale verden er områder der tjenestene leveres av institusjoner, enten det er skoler eller sykehjem. Derfor er stordriftsfordeler knyttet tilinstitusjoner, ikke til kommunestørrelser. Det er ting som tyder på at store institusjoner kan drives mer økonomisk effektivt enn små. Men, det er et stort men ved det hele. For de store institusjonene finnes ikke i de store kommunene, men i de store byene. Men fordi to eller flere små landkommuner ikke blir til en stor by ved sammenslåing, skaper ikke en sammenslåing grunnlag for store enheter.

Blom-Hansens artikkel er rettet mot de danske kommunene. I Norge, der barn allerede på barneskolen lærer at Finnmark fylke har like stort areal som hele Danmark, er denne problematikken enda større. Store geografiske avstander blir ikke mindre av felles administrasjon. Og de såkalt indre bygder vil trenge tilbud til videregående utdanning like mye enten de ligger i Aust-Agder eller i Agder.

Samtidig har erfaringene fra Danmark ifølge Blom-Hansen vist at politikere i kommuner som er bestemt sammenslått, har en tendens til å ville bruke opp kassabeholdningen før butikken stenger. Denne mekanismen driver utgiftene opp allerede før sammenslåingen har funnet sted.

I tillegg skal servicenivået i de to tidligere fylkeskommunene harmoniseres. Aust-Agder kan ikke ha et bedre skoletilbud enn Vest-Agder i et samlet Agder. Hvilket nivå skal man legge seg på dersom tilbudet er forskjellig? Det er politisk vanskelig å se for seg at et nytt fylke skal starte med å kutte i tilbudet til halvparten av Agders innbyggere.

Ett Agder kan likevel være en god idé. Å kunne tale med én stemme i saker der Agder må kjempe om bevilgninger mot resten av landet, kan bidra til å styrke landsdelens slagkraft. En felles identitet er en annen begrunnelse. Fylkeskommunen har en stor jobb fremfor seg, for å få sørlendinger til å bli ett med Agder. Dersom det lykkes, vil det være en milepæl for fylkeskommunen. Men billigere blir det ikke.

Skrevet av: Aase Marthe J. Horrigmo er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap ved Universitetet i Agder