Et bevegelig mål

I forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse på Jevnaker før påske har både mediene og opposisjonspartiene i Stortinget presentert oversikter over løfter regjeringen ennå ikke har innfridd.

Halvannet år før stortingsvalget er denne listen fortsatt lang. Soria Moria-erklæringen er et av de mest ambisiøse politiske dokumentene som er lagt fram i Norge, og den rød-grønne regjeringen skaffet seg umiddelbart en enorm fallhøyde, blant annet med klare løfter om å avskaffe fattigdom. I tillegg lokket de tre partiene med verdens beste skole, en skinnende eldreomsorg og et kraftig løft på samferdselssektoren.

Ett av de mest konkrete løftene som ble gitt da de tre rød-grønne partiene inntok regjeringskontorene, var det som ble kalt en forpliktende opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Siden 2005 har kommunene hatt en vekst i sine inntekter på 21 milliarder kroner. Nesten av halvparten av dette er frie inntekter.

Samtidig tyder de beskjedne lekkasjene som har kommet fra budsjettkonferansen på at kommunene blir blant budsjettvinnerne også neste år. Det går dermed an å forstå at regjeringen tillater seg å hake av kommuneøkonomien som ett av områdene der løftene er innfridd.

Likevel konkluder både medier og opposisjonspartier med det motsatte når de gjør sine oppsummeringer av regjeringens arbeid. De viser til at utgiftene vokser mer enn inntektene i ni av ti kommuner, og at mange kommuner igjen kutter i tjenestetilbudet. Det samme gjelder på samferdsel. Også her bevilger regjeringen mer penger enn noen gang, men klarer likevel ikke å oppfylle sine egne løfter.

At regjeringen og opposisjonen har ulike beskrivelser av virkeligheten er selvsagt helt naturlig. Det er en del av det politiske spillet. Likevel er det en god illustrasjon på det som kan bli et alvorlig problem for de rød-grønne partiene i valgkampen neste år, nemlig at mange av deres politiske løfter er bevegelig mål. Disse løftene kan ikke innfris gjennom et krafttak på et budsjett, men må innfris igjen og igjen.

Rekordhøy vekst i kommunenes utgifter gjør at det meste av inntektsveksten er spist opp. Dermed oppstår det et betydelig gap mellom regjeringens skyt av det økonomiske løftet sektoren har fått og virkeligheten, slik den oppfattes av brukerne av kommunale tjenester. Dette gapet må tettes, dersom de rød-grønne skal ha noe håp om å beholde regjeringsmakten etter valget neste år. Regjeringspartiene kan ikke gå til valg på en fire år gammel styrking av kommuneøkonomien. Velgerne og mediene vil dømme innsatsen på situasjonen slik den fremstår høsten 2009.

Når regjeringen nå er i gang med det viktige arbeidet med å snekre sammen valgkampbudsjettet for 2009, tvinges den dermed til å bruke milliarder av kroner på løfter som allerede er kvittert ut. Da er det lite igjen til å oppfylle alle de andre løftene. Mye av den interne dragkampen i regjeringen står derfor om hvilke av de mange ambisiøse løftene fra Soria Moria som kan brytes. Det er en smertefull øvelse for enhver regjering, og blir ikke lettere av at statskassen flommer over av penger.

De rød-grønne partiene får derfor en formidabel oppgave når de neste år skal overbevise verdens mest kravstore og bortskjemte velgere om at de fortjener fornyet tillit.

Skrevet av: Erlend Skevik