Er stemmeretten allmenn?

I Kommunal Rapport 3. mars stiller forsker Jo Saglie spørsmålet: Har personer med nedsatt funksjonsevne samme mulighet til å stemme som funksjonsfriske?

Når Saglie besvarer spørsmålet, tar han utgangspunkt i om valglokalene er universelt utformede.

Forslag til ny valglov er nå presentert. Dersom forslaget vedtas, skal velgeren være selvhjulpen gjennom hele stemmegivningsprosessen. Valglokaler som ikke møter kravene til universell utforming, kan ikke lenger benyttes.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik uttaler: «Det er et viktig demokratisk prinsipp at de fleste velgerne skal kunne stemme i ordinære valglokaler.»

Økt fokus på universell utforming er vel og bra, men har vi glemt noen? Er det en gruppe velgere som også har noe de vil si? Ja, er min påstand. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er en svært sammensatt gruppe med ulike utfordringer. I ny valglov er tilrettelegging for personer med psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser lite omtalt.

Å stemme ved valg er en grunnleggende demokratisk rettighet. Stemmeretten er grunnlovsfestet (§ 50). I valgloven er det ingen vilkår knyttet til helse eller kognitiv funksjon. Personer med kognitive og psykiske funksjonsnedsettelser har som deg og meg meninger om samfunnet vi er en del av, nasjonalt som lokalt.

Fokuset på valgdeltakelse blant denne velgergruppen er likevel fraværende. Det er lite forskning og enda mindre tilrettelegging. Det er egentlig et paradoks, for retten til ikke å bli diskriminert på bakgrunn av funksjonsnedsettelse, er en grunnleggende menneskerettighet. Jeg savner derfor at forslaget til ny valglov utvider perspektivet på tilgjengelighet og tilrettelegging.

Allmenn stemmerett ble innført i 1913, men er det virkelig det, når mange i denne velgergruppen ubevisst diskrimineres?

La meg illustrere problemstillingen med et eksempel:

Ola har en kognitiv funksjonsnedsettelse. Han fyller 18 år i valgåret og er førstegangsvelger. Han er engasjert i samfunnet rundt seg og husker temaene i samtlige sendinger Fredrik Solvang har hatt. Han har klare meninger om politikk, men for å kunne stemme trenger han god tilrettelegging og øvelse. Valglokalet virker litt skremmende med tydelige rutiner, mye mennesker og ukjente lyder. Hvem tar ansvar for at Ola gis tilbud om å stemme?

I Drammen har vi gjort noe. Vi flytter stemmemottaket dit velgeren er. Velgeren stemmer i kjente omgivelser, for eksempel på et dagsenter eller i en VTA-bedrift. Om du trenger ett eller tre forsøk på å gå inn i stemmeavlukket, spiller ingen rolle. Vi har tid.

Ved behov velger du selv en medhjelper du kan ha med deg inn i stemmeavlukket. Kanskje føler du deg tryggere med assistenten som kjenner deg enn med den ukjente valgfunksjonæren?

For å kunne stemme, må velgeren også ha kjennskap til alternativene. Tilgang til forståelig informasjon om politikk er en demokratisk rettighet. Bruk av fremmedord gjør politikk utilgjengelig. Vi utfordrer derfor elevene i sosialkunnskapsklassen på Drammen videregående. Elevene besøker velgergruppen. De tar rollen som demokratiguider og presenterer på en lettfattelig måte valgordning, politiske standpunkter og betydningen av å stemme.

Vi ser at det å stemme gjør en forskjell. 2021 var det første valget hvor det ble tilrettelagt for stemmemottak på dagsenter. En velger med kognitiv funksjonsnedsettelse skulle stemme for første gang. Han gledet seg mye, men var redd for ikke å komme fram i tide. Istedenfor å vente på skyssen denne dagen, gikk han til jobben.

Tilrettelegging for denne velgergruppen er ikke noe kommunen er pålagt. I Drammen gjør vi det likevel – fordi uten allmenn stemmerett er demokratiet en illusjon.

Når Stortinget skal behandle forslaget til ny valglov, bør det gis en tydelig føring hva angår tilrettelegging for velgere med kognitive og psykiske funksjonsnedsettelser. Perspektivet må utvides utover universell utforming.

I dagens valglov er det et krav at kommunen avholder forhåndsstemmegivning på helse- og omsorgsinstitusjoner (dvs. sykehjem og sykehus). I ny valglov kan det innføres en plikt for kommunen til å vurdere samme ordning ved dagsentre og VTA-bedrifter. Alternativet er som i dag; lav og tilfeldig valgdeltakelse.