Vi bygger ikke boliger raskt nok, og heller ikke i den kvaliteten brukerne forventer, skriver Sverre Tiltnes, og foreslår tiltak for effektiv bygging. Illustrasjonsfoto: Håkon M. Larsen, NTB scanpix
Debatt

Enkle grep for rask utbygging

Hvis vi skal få bygd flere og bedre boliger, må kommunale planprosesser være en samarbeidsarena, ikke en kamparena.

Reguleringsplaner ender med å bli en arena for omkamper drevet fram av ulike parter i planprosessen.

Bygg21 har presentert sin første rapport om hvordan norsk byggenæring kan bli mer effektiv. Den presenterer enkle grep for å hjelpe en næring i krise; vi bygger ikke raskt nok, og heller ikke i den kvaliteten brukerne forventer.

Dagens situasjon er et resultat av at samspillet mellom myndigheter og næring ikke fungerer. Begge parter stiller krav som ikke lar seg oppfylle. Hver part tar størst hensyn til egne interesser, og ingen av dem vil møtes på midten.

For utbyggere er prosjektets økonomi helt avgjørende. Hvis det skal lønne seg å investere, må prosjektet være av riktig størrelse og i et område som er attraktivt for kjøpere og leietakere. Disse vilkårene må være til stede for at det skal lønne seg å legge ned de ressursene som trengs for å utvikle et område.

Myndighetene må på sin side sikre et levende bymiljø, at innbyggerne i byen lever godt, og at de har nødvendige fasiliteter i sitt nærområde. Det forutsetter at nok plass settes av til parkområder, at transportmuligheter er på plass, og at behov for infrastruktur er tilpasset den planlagte byutviklingen.

Problemer oppstår når rekkefølgen til disse kravene veltes rundt. Slike rekkefølgekrav er en viktig årsak til at mange utbyggere og kommuner ikke evner å møtes på midten.

Reguleringsplaner ender med å bli en arena for omkamper drevet fram av ulike parter i planprosessen. Slik er dagens lovverk til hinder for effektiv bygging. Dommerklubben er uegnet til å slå inn spiker.

Ulike interesser og mangel på gjensidig tillit og rolleforståelse er årsak til dagens situasjon. Private forslagsstillere viser sjelden forståelse for kommunens ansvar for helheten. De hevder kommunen definerer krav som er så tunge at prosjektet ikke lar seg realisere.

Kommunale myndigheter viser til gjengjeld manglende tillit til at innsendte planforslag er fullstendige, tilstrekkelig utredet eller i tråd med statlige og regionale føringer.

Reguleringsplaner skal være til støtte for byggeprosessen, ikke til hinder. De skal sikre tilstrekkelig kvalitet på bygg og omliggende fasiliteter.

Men reguleringsplaner har ingen verdi, og kan faktisk ha negativ verdi, hvis de inneholder krav som ikke lar seg oppfylle, enten det er av økonomiske eller tidsmessige årsaker. Planprosesser bør heretter etterleve det åpenbare mål: At planforslaget faktisk kan realiseres.

Hvordan skal vi få til det? Bygg21s råd er å ta utgangspunkt i at plan- og bygningsloven faktisk er en rettighetslov når det gjelder byggesaker. Det vil si at byggesøknader som er i samsvar med gjeldende reguleringsplan, lov og forskrift, skal godkjennes. Etterfølgende krav må være rimelige og forholdsmessige, slik at tilleggskostnader ikke er til hinder for realisering av utbyggingen. Planprosessen må være forutsigbar.

Det viktigste er likevel å forstå motpartens standpunkt. Tettere dialog vil gi bedre forståelse for myndigheter og utbyggers rolle. Det vil være et stort steg på veien mot mer effektiv plan- og byggesaksbehandling.

Kommunale planprosesser må være en samarbeidsarena, ikke en kamparena. Enkle grep kan gi økt forutsigbarhet, mer effektive plan- og byggeprosesser og lavere kostnader.

Bygg21s rapport har spilt ballen til Kommunal- og moderniseringsdepartementets banehalvdel. Samtidig går vi banen for å spille opp til godt samspill mellom utbyggere, offentlige så vel som private, og kommunene. Utsiktene til effektiv klargjøring av utbyggingsområder er bedre enn på lenge.

 

Les mer om våre råd til myndigheter, utbyggere og næring her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/enkle-grep-fra-bygg21/id2503517/

 

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.