En utstrakt hånd til kommunene

Før årsskiftet sendte Kunnskapsdepartementet ut på høring et forslag om endringer i barnehageloven. KD foreslår at kommunene fortsatt skal ha ansvar for tilsynet med barnehagene, og at Fylkesmannen kan koples inn i særlige tilfeller.

KS er fornøyd med forslaget. I høringen i familie- og kulturkomiteen på Stortinget i midten av februar forsvarte KS forslaget. Dette kom fra KS under høringen:

• Vårt grunnleggende syn er at vi er ansvarlige for alle barn, vi er garantisten for innholdet og kvaliteten i alle barnehager, for alle barn uavhengig av eierskap.

• Tilsynet er hovedkjernen i kommunens myndighetsrolle når det gjelder hele sektoren. Det er den måten de får innblikk i det som skjer i den private delen av sektoren, som de også har ansvaret for, og som de finansierer. Tar man bort dette tilsynet, så fratar man kommunene mye kompetanse, og de fratas muligheten til å få innblikk i hele sektoren og være tett på de private barnehagene de finansierer.

Etter PBLs mening er ordene ikke tillitvekkende. Hvorfor? Jo, fordi:

• Da Riksrevisjonen undersøkte barnehagesektoren i 2009, fant de ut at en fjerdedel av landets drøyt 6.600 barnehager aldri hadde hatt tilsyn, det vil si over 1.600 barnehager som ingen barnehagemyndighet hadde innblikk i eller var tett på. VGs gransking av tilsynsrapporter i 2013 viste også at rundt halvparten av landets barnehager har vært drevet uten tilsyn de tre siste årene.

• Utdanningsdirektoratet i sin siste offentliggjorte oppsummering av Fylkesmannens tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet, slår fast at «kommunene ikke har god nok oversikt over hvilke plikter de har etter barnehageloven». Direktoratet konstaterer at dette gir mindre treffsikkert tilsyn og mindre treffsikker veiledning overfor barnehagene fra kommunens side.

• Kommunene mangler kapasitet og ressurser. Det gjør at tilsynet ikke bidrar til økt kvalitet, ifølge OECD. Ifølge dem står – slik til og med KS selv går langt i å innrømme – kommunene i en interessekonflikt ved at de har en uheldig dobbeltrolle som barnehageeier for halvparten av landets barnehager, samtidig som de har tilsynsansvar for alle barnehagene.

At kommunene våger å være garantist for innholdet og kvaliteten i alle barnehager ut fra dette, er ikke lett å forstå.  Det er heller ikke lett å forstå hvorfor KS er redd for å miste kompetanse – alle instanser som har vurdert kommunens tilsyn med barnehagene, sier klart og tydelig at tilsynskompetanse er mangelvare, jobben gjøres ikke godt nok, barn og barnehager forskjellsbehandles når tilsynsmyndigheten også driver konkurrerende virksomhet.

Så hva gjør vi? Jo, alle landets kommuner som har behov for innblikk i den private delen av barnehagesektoren kan ta kontakt med PBL.

Vi mener kvaliteten i norske barnehager er avhengig av at det er et godt samarbeid mellom barnehagemyndigheten og de private eierne.

Vi bidrar gjerne til å få på plass samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere, slik at kommunen som barnehagemyndighet får den informasjonen de har krav på. Dette bidraget kommer vi ikke til å fakturere kommunene for, og det står ved lag selv om kommunene ikke skulle oppfylle vårt, Utdanningsforbundets og Foreldreutvalget for barnehagers ønske: At kommunene gir fra seg et tilsyn de likevel ikke løser særlig bra.

Gevinsten for alle kan bli et tilsyn som har legitimitet i hele sektoren, og kommuner som får en litt enklere jobb med å prioritere innenfor vanskelige rammebetingelser.

En annen sannsynlig gevinst er bedre samarbeidsklima mellom kommunen og de private barnehagene. For sentrale myndigheter blir det enklere å koordinere et likt tilsyn for alle barn i alle barnehager som utføres av 18 fylkesmannsembeter, i stedet for i 428 kommuner. Til barnas og barnehagens beste.