Debatten som ikke lar seg stoppe

Er kommunens oppgaver i ferd med å sprenge de kommunale grensene? Og hva bør vi i så fall gjøre med det?

De to spørsmålene på forsiden av et diskusjonsnotat fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) bestilt av KS, angir hva KS nå mener kommunene skal diskutere.

De fleste som har vært med i politikken en stund, har vært igjennom denne øvelsen før. Og spørsmålene som stilles er egentlig ikke spørsmål. KS mener kommunenes oppgaver er i ferd med å sprenge de kommunale grensene, og at noe bør gjøres. Nok en gang sparker KS i gang debatten for å få større og mer robuste kommuner.

I hele høst og vinter har det vært små drypp og større plask fra dem som vil ha større kommuner. De borgerlige partiene på Stortinget heller stadig mer mot tvang. Venstres Lars Sponheim snakker om mild tvang. KrFs Dagfinn Høybråten vil ha en slags frivillig tvang. Frp vil ha sterke insentiver for å få kommuner til å slå seg sammen. Nå er jo også store deler av Arbeiderpartiet for en reform som gir færre kommuner, men av hensyn til regjeringssamarbeidet med Senterpartiet, har det ikke vært en prioritert sak.

Alle partiene ser til Danmark og reformen som er gjennomført der. Også Sps kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa ruster seg til debatt. Hun vet Danmarks kommunereform vil bli et argument for sammenslåingspartiene, og i neste uke tar hun med seg pressefolk til to utvalgte danske kommuner for å høre hvordan det har gått der nede.

Ifølge rådgivningsfirmaet Deloitte er det blitt 1.650 flere administrative heltidsstillinger i Kommune-Danmark etter reformen. Dette vil Kleppa se nærmere på når hun besøker Danmark.

At antall lokalpolitikere er kraftig redusert, er også et faktum. Så kanskje har Danmark fått et levende lokalbyråkrati i stedet for aktivt lokaldemokrati? I så fall vil kommunalministeren ha med seg et godt motargument hjem.

Det store spørsmålet er om den norske debatten vil lede til endringer denne gangen, eller om senterpartister og småkommunetilhengere «står han av» nok en gang. Har det skjedd noe siden 2005 som har endret forutsetningene?

Det viktigste som er skjedd siden forrige debatt kokte bort i kålen, er at regionreformen forsvant i samme gryta. Dermed forsvinner argumentet om at ingenting kan gjøres med kommunene før vi vet hva som skjer med fylkene.

Det andre som er skjedd siden 2005, er at det interkommunale samarbeidet har fortsatt å vokse. Det mener mange gir styringsproblemer og liten politisk innflytelse.

Det tredje er at Bjarne Håkon Hanssens forslag om helsekommuner og samhandlingsreform forutsetter større kommuner eller enda mer interkommunalt samarbeid.

Og det fjerde er at den danske reformen er gjennomført med noenlunde hell, samt at Finland er i gang med sin reduksjon av kommuner.

Om dette er nok til å få til mange frivillige sammenslåinger, er tvilsomt. De fleste små og mellomstore kommuner synes fremdeles de er akkurat passe store, og svaret på de nye utfordringene er interkommunalt samarbeid.

Men det er kanskje nok til å få Stortinget til å tørre å ta i saken? De borgerlige rikspolitikernes stadige hentydninger om dansk løsning og frivillig tvang kan tyde på det. Valgresultatet avgjør om også denne debattrunden blir kun en debattrunde.