De fete kriseårene er over

Ingen kan skru på innstrammingssjarmen som Sigbjørn Johnsen. Den joviale hedmarkingen er perfekt i rollen som finansminister når budsjettet nå skal trappes ned mot handlingsregelen, etter to års krafttak mot virkningene av finanskrisen.

Men Johnsen flyter langt fra bare på sjarmen. Hans retoriske merke er tydelig på finanstalen til Stortinget, og på hans mediekommentarer til budsjettet. Med stor overbevisning og pedagogisk dyktighet trekker han opp de lange linjene for å forklare fornuften i handlingsregelen: 

«Vi må sørge for at vi overholder generasjonskontrakten, slik at vi kan sikre gode velferdsordninger også i framtida», sa han i sin tale. 

Finansiering av framtidas velferd er ett av Sigbjørn Johnsens hovedargumenter for ikke å tære på oljeformuen, men bare bruke den årlige avkastningen. Dette rimer godt med KS’ ønske om å gjøre velferdssamfunnet bærekraftig når eldrebølgen setter inn om et tiår.  

Kommunene har spilt en helt sentral rolle i den norske motkonjunkturpolitikken. Den samlede veksten i kommunenes inntekter var 11 milliarder kroner i 2009. I tillegg bidro kommunene til å holde byggenæringen i sving med vedlikehold gjennom krisepakken på 4 milliarder kroner. I år har kommunenes inntektsvekst vært totalt 7,1 milliarder kroner, ifølge det nye nasjonalbudsjettet. Neste år budsjetterer regjeringen med en samlet vekst på 5,7 milliarder.    

Så burde kommunene kanskje takke for at oppussede skoler og sykehjem står igjen etter finanskrisa, og for velferdssamfunnets framtid være innstilt på å bremse aktiviteten noe. Det er de også. KS krever ikke flere milliarder, og prøver samtidig å skru ned forventningene til nivået på velferdstjenestene.

Regjeringens signal om at budsjettet er stramt, vil øke forståelsen for at også kommunene må stramme inn. Men på ett sentralt område fortsetter regjeringen å skru opp urealistiske forventninger – til veksten i sykehjems- og omsorgsplasser.

På Arbeiderpartiets landsstyremøte for tre uker siden relanserte Jens Stoltenberg løftet i Omsorgsplan 2015 om full sykehjemsdekning innen 2015. For det første framstilte han et lavere utbyggingstempo som en satsing. Regjeringen skal neste år gi tilskudd til å bygge 2.000 sykehjems- eller heldøgns omsorgsplasser, mens målet i år er 2.500. For det andre inneholder ikke budsjettet nye penger som kan sette kommunene i stand til å nå målet. De får fortsatt bare dekket 30 prosent av investeringen.

Regjeringen lurer velgerne og kommunene når de framhever at kommunene har søkt om tilskudd til 8.000 plasser siden 2008. Dette er foreløpige søknader, og bare halvparten av dem er blitt endelige. Så langt i år er det bare kommet inn søknader om 320 plasser. Målet om 2.500 plasser er langt unna. Neste år vil enda færre kommuner ha økonomi til å dekke sin del av investeringen. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall sykehjemsplasser for første gang gikk ned fra 2008 til 2009, med 69 plasser.

Men aller mest lurer regjeringen seg selv med å sette urealistisk høye mål for hva kommunene skal levere av velferd. Både Erna Solberg og Siv Jensen har begjærlig grepet nedgangen i sykehjemsplasser – senest i trontaledebatten mandag. De vil sørge for å plassere det politiske ansvaret der det hører hjemme når valgkampen tetner til neste år. Regjeringens siste sjanse til åøke tilskuddene til å bygge ut eldreomsorgen er når budsjettet skal revideres i mai.