Bokløs skole

Skolebokforlagene mener det fylkeskommunale læremiddelsamarbeidet mottar offentlig støtte i strid med EØS-reglene og gjør det umulig for de kommersielle forlagene å konkurrere om å levere læremidler til de videregående skolene. Resultatet, mener de, er et offentlig læremiddelmonopol, med redusert kvalitet, mangfold og valgfrihet som konsekvens.

Aschehougs forlagssjef, William Nygaard, hevder at fylkeskommunens «forlag» truer ytringsfriheten.

Om Forleggerforeningen vil nå fram med en klage i ESA, er vanskelig å si. Juristene som har vurdert saken for fylkeskommunene og Kunnskapsdepartementet, har kommet til at NDLA ikke er i strid med konkurransereglene.

Som det framgår i denne avisa, ser fylkeskommunene det som et mål å erstatte lærebøker til hver elev med digitale læremidler i alle fag. Slik kan skolene spare mye på innkjøp av bøker, og læremidlene kan oppdateres og forbedres kontinuerlig, i nær kontakt med brukerne.

Problemet er at elever og lærere, som har forsøkt bokløs læring, vil ha bøker ved siden av digitale læremidler. Mens læreboka har klar struktur og progresjon, er det et argument at elevene fortere går seg vill i stoffmengde og lenker på nett. Kvaliteten på de digitale læremidlene skal være variabel på flere vis. Også Elevorganisasjonen og Udanningsforbundet advarer mot monopoltendenser og ensidig nettsatsing.

Noen av problemene med digitale læremidler kan skyldes barnesykdommer, som blir borte med nye og forbedrede versjoner. Uansett er det urovekkende at elever i dag sier at de blir slitne og får hodepine av så mye skjermarbeid. Og at lærere og skoler oppfatter at de tvinges til å velge de billigste læremidlene, ikke de med best faglig og pedagogisk innhold ut fra sitt behov. Dette er ikke i tråd med Kunnskapsløftets intensjoner.

Det forbauser oss at fylkeskommunene har gått så langt i å fjerne læreboka uten å utrede konsekvenser for elevers læring, motivasjon og helse. 

Skrevet av: Kommunal Rapport