Bedre valg neste gang

Til neste stortingsvalg kan det komme mer grunnleggende endringer i valgordningen enn lengre åpningstider. De kan gi velgerne større innflytelse på Stortingets og regjeringens sammensetning.

I løssalgsavisene er kioskveltere saker som er så gode at strømmen av lesere velter kiosken for å få tak i avisa. Er vi optimistiske, kan nye reformforslag gi en så sterk velgerstrøm til valglokalene at urnene velter.

I en valgkamp hvor regjeringsspørsmålet har dominert så sterkt, har det vært stille om at hele debatten kan bli snudd på hodet om fire år.

Stortinget som velges mandag skal behandle et grunnlovsforslag fra representanter fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV. De vil innføre positiv parlamentarisme (investitur), slik at en regjering må ha aktiv støtte gjennom et flertallsvedtak i Stortinget. Finland innførte investitur i 2000, som det siste av en rekke europeiske land. Hvis regjeringen likevel skulle få flertallet mot seg på et kabinettsspørsmål, skal den kunne oppløse Stortinget og skrive ut nyvalg.

Ordningen skal gjelde fra valget i 2013. Ap, Frp og SV vil trolig få nødvendig to tredels flertall, men det er et usikkerhetsmoment at bare Ap har programfestet forslaget. Til gjengjeld kan det få støtte fra flere i Høyre, slik blant andre Torbjørn Røe Isaksen har uttrykt.

I stedet for å utstede garantier om hvilken regjering man ikke vil støtte, vil partiene måtte ta langt mer forpliktende stilling til hvilket flertallsalternativ de vil støtte. I dette valget ville ikke de borgerlige partilederne sluppet så lett unna å svare for sin plan A. Men valgresultatet vil selvsagt avgjøre hvilket parlamentarisk flertall som faktisk er styringsdyktig.

I Stortinget vil ikke lenger slalåm være en politisk gren. Forhandlingene vil bli like harde, men flertallet vil være stabilt.

Tydelige alternativer ved valg og klarere ansvar for politikken som føres, vil styrke politikernes troverdighet og gi flere en grunn til å stemme.

Flere vil nok også bruke sin stemme hvis den ble like mye verd som andres. Denne uka er den geografisk skeive mandatfordelingen blitt debattert. Selv avtroppende Finnmark-representant Olav Gunnar Ballo (SV) sier til Aftenposten at det er “fullstendig urimelig” at det står 7.409 velgere bak en representant fra Finnmark, og 18.167 bak en på oslobenken.

Marit Nybakk (Ap) fra Oslo vil ha en aksjonsgruppe fra folkerike fylker for å endre valgloven før neste valg. Da fordeles mandatene uansett på nytt, slik de skal hvert åttende år. Det kan bli et sterkt press for at stemmer skal telle likere.

Det er fortsatt interessekonflikter mellom sentrum og periferi i Norge, men det er ikke lenger god nok grunn til så sterk skeivrepresentasjon. Utkantenes muligheter til å påvirke sentrale myndigheter er blitt mye større. Oslo er ikke mer enn to timer unna med fly fra Finnmark. E-posten tar et tastetrykk.

Som et ekstra dytt for å få velgerne til å velte valgurnene, kunne Kommunaldepartementet ta velgerne på alvor i sin informasjonskampanje. I stedet for å gi viktig TV-tid til en middels god klovn som med små eksplosjoner terper på hvem som kan stemme og hvordan, kunne man engasjere personer med stor troverdighet og invitert velgerne til å tenke over hvorfor vi bør stemme.