Debatt
Bedre kommunikasjon fra bedre kommuner
Hvor godt kommunen lykkes i framtiden, handler ikke bare om å levere gode nok tjenester og tilfredsstille fysiske kvalitetsmål, men like mye om hvor godt man kommuniserer med egne innbyggere og omverdenen.
Kommunikasjon blir stadig viktigere for virksomheter som lever i en konkurransesituasjon. Selv om kommunene på mange områder er skjermet for konkurranse, må også de konkurrere om arbeidskraft, innbyggere, næringsetableringer og turister.
Mer krevende og individuelt orienterte innbyggere og økt mediepress, gjør at kommunen bør ta kommunikasjonsutfordringene enda mer alvorlig. Kommunen trenger forståelse fra innbyggerne for hvordan oppgavene løses og prioriteringer som gjøres.
Samtidig må kommunen bygge et sannferdig og positivt bilde av seg selv, basert på en felles oppfatning blant ansatte, politikere, innbyggere og mediene om hvor kommunen er på vei - og hva som er det overordnede budskapet.
Som regulerende myndighet, som tilbyder av et bredt spekter tunge tjenester, som eier av omfattende næringsvirksomheter og som lokalpolitisk arena, påvirker kommunens virksomhet svært mange mennesker i det daglige liv. Hvor godt kommunene kommuniserer med alle disse, er i stor grad avgjørende for hvordan en blir oppfattet på godt eller vondt. Er kommunen attraktiv for meg å flytte til, eller bør jeg komme meg herfra så fort som mulig? Appellerer den til meg som et spennende og dynamisk sted å jobbe, eller er den konfliktfylt og sementert? Hvilke signaler sender kommunen ut til næringsliv, besøkende og mediene?
Kommunene har over år gjennomgått store endringer og omstillinger. Uavhengig av politisk flertall nasjonalt, er det sannsynlig at kommunene vil gjennomgå ytterligere samfunnstilpasning i årene framover. Alle som har vært gjennom slike prosesser, vet det er krevende, ikke minst fordi det berører mange ansatte og innbyggere. Samtidig er kommunenes beslutningsstruktur åpen, slik at det er krevende å jobbe i prosess med omstillingstiltak før de blir kjent i sin fulle bredde. Dette krever høyt fokus på god kommunikasjon fra kommunenes ledelse, både mot ansatte, brukergrupper og innbyggerne for øvrig. God planlegging og helhetlige strategier for å håndtere slike situasjoner, bidrar også til bedre og mer inkluderende prosesser knyttet til omstilling og utvikling.
Hva gjør at noen steder greier å tiltrekke seg mennesker og investeringer, mens andre ikke greier det? God merkevarebygging handler om å sette langsiktige og realistiske mål for hvordan en vil framstå, og etterleve en samlende strategi for å komme dit. Kommunen trenger å finne og dyrke sine mest attraktive særegenheter og fortrinn. Det krever også evne til å velge bort noen budskap, og samle seg om de mest vitale. Ser man mulighetene, og bestemmer seg for å sette seg selv på kartet, er alt mulig.
Eksemplene er mange: «Julenissebyen Rovaniemi», «Bokbyen Fjærland», «Alpinbygda Hemsedal». Imaget til disse stedene kan ikke kopieres, men metodene for å nå like langt, ligger tilgjengelig. Ved å ta tak i det du har, og videreforedle det på en tydelig og synlig måte, kan kommunen oppnå større attraksjon og forsterke gode prosesser. Gjennom å tydeliggjøre seg selv, blir kommunen mer attraktiv for tilflyttere, arbeidstakere, næringsliv og besøkende.
Enhver kommune og kommunal leder må være forberedt på kriser. Hva skjer den dagen riksavisene avdekker en større korrupsjonsskandale i din kommune, eller når kommunen blir utsatt for massiv negativ medieomtale på grunn av festkulturen blant ungdom, sexskandaler, giftstoffer i drikkevannet, eller når din kommune topper listene over landets dårligste kommune å bo i? Mediefokuset er ofte nådeløst, og resultatet av negativ mediedekning kan være tungt å rette opp. I slike situasjoner trengs gode og gjennomarbeidede kriseplaner, som sikkerhetselementer i kommunens kommunikasjonsstrategi.
Mange kommuner jobber bevist med dette i dag, og mange har en rekke gode kommunikatorer i sin politiske og administrative ledelse, som virkelig bidrar til å gi kommunen et ansikt utad. Utfordringen er å jobbe langsiktig ogmålrettet med kommunikasjon som en sentral del av sin virksomhet, uten å bli helt avhengig av enkeltpersoner. I framtiden blir nok skillet større mellom de kommunene som kommuniserer til støtte for strategiske mål og prosesser, og på den andre siden de kommunene som ikke gir kommunikasjon en viktig nok plass i kommunens strategiske planverk.
I framtiden vil omverden ganske enkelt forvente at den gode kommunen også er en tilgjengelig og god kommunikator, et krav som stilles til enhver annen aktør av kommunens størrelse og viktighet.