Annonse
Debatt
Bare bedre arbeidsmiljø vil stoppe flukten fra skoleledelse
I Norge, Sverige og Finland er det minkende interesse for det utfordrende oppdraget som skoleledelse innebærer. I Norge sliter man med få søkere til utlyste stillinger - i mange kommuner er det i snitt bare 0-3 søkere på rektorstillinger.
Aldri tidligere har skoleledelse vært viktigere og mer utfordrende i de nordiske land. Samtidig som vi ser at kunnskap vil være motoren i framtidas vekst, forverres tilpasningen til en tøffere global konkurranse av finanskrisen og dens vidtrekkende lavkonjunktur. Vi kan bare se en mulig langsiktig vei ut av krisen. I de nærmeste årene bør Norge, Sverige og Finland satse på et løft i utdanningssystemet og legge grunnlaget for utvikling og vekst. Skolelederen er en forutsetning i dette arbeidet, men da kreves bedre utdanning, mer tid til pedagogisk ledelse og et tryggere arbeidsmiljø.
Lederskapet i skolen speiles ofte som et kortsiktig behov for i første rekke elever og lærere. Det er en gal vinkling. Selv om det er riktig å koble elevenes læring og resultat til lærernes kompetanse og metoder, er det samtidig helt feil å unnta skolens lederskap og overse rektors viktige rolle i den pedagogiske prosessen. Skolelederen skal som pedagogisk leder være utgangspunktet for samfunnets utdanningsambisjoner. Skolelederen setter rammer, angir tonen og har en tydelig påvirkning på ungdommers forutsetninger.
Vi står foran utfordringer som medfører at skolens lederansvar kommer til å få økt aktualitet. I Norge, Sverige og Finland er det minkende interesse for det utfordrende oppdraget som skoleledelse innebærer. I Norge sliter man med få søkere til utlyste stillinger - i mange kommuner er det i snitt bare 0-3 søkere på rektorstillinger. Sveriges Skolledarförbund har fulgt 427 rektorer i 28 kommuner fra 2001-2007. Sju av ti rektorer gikk over i annen stilling i denne perioden. Bare 9 prosent av de rektorene som gikk av med pensjon i den nevnte gruppa, arbeidet fram til 65-årsdagen. Flukten fra skoleledelse forklares hovedsakelig med vansker i skolens ledelse og et utfordrende arbeidsmiljø. Mange orker ikke å fullføre jobben.
Situasjonen forverres av at mange skoleledere nærmer seg pensjonsalderen. I Finland går snart 60 % av rektorene av for aldersgrensen. I Sverige trenger man for eksempel bare i Stockholm å rekruttere et par hundre rektorer de nærmeste årene. I Norge søker man etter skoleledere i nabolandet. «Førtitallistenes» utmarsj fra skolen blir en stor utfordring for skolen og politikken.
Skoleledere i Norge, Sverige og Finland mener at man gjennom å forbedre skoleledernes arbeidsmiljø, deres kunnskaper og den profesjonelle profilen, kan stoppe flukten fra skoleledergjerningen og demme opp for rekrutteringsbehovet.
Ledelsen i skolen kan styrkes vesentlig gjennom en permanent statlig organisert skolelederutdanning av høy kvalitet. Bare gjennom å ha obligatorisk rektorutdanning kan vi leve opp til målet om at de mest egnede lederne blir rektorer.
Skolelederne i Norge, Sverige og Finland vil i første rekke være pedagogiske ledere og arbeide med pedagogisk utvikling. I framtida er det viktig at staten og kommunene skaper forutsetninger for å ivareta skoleledernes pedagogiske kunnskaper og at skolens utviklingsarbeide settes i sentrum. Da kreves det at rektorer får avlastning av kvalifiserte medarbeidere innenfor administrasjon, økonomi og personalforvaltning, men også at det tilsettes flere assisterende rektorer eller flere rektorer med ansvar for mindre enheter. En rektor bør ikke ha personalansvar for flere enn 25 lærere. Det er ikke uvanlig med det dobbelte.
Mangel på tid og ressurser er en daglig belastning for skolelederne. Den høye arbeidsbelastningen og skoleledernes omfattende ansvar er viktige forklaringer til de altfor mange som går ut av rektorstillingene og på rekrutteringsproblemene. Et annet problem er manglende støtte fra skoleeier. Skoleledere trenger gode forutsetninger for dialog og synlig støtte i vanskelige situasjoner - fra politikere og kommunal administrasjon. Den arbeidsgiver som vil lykkes med oppgaven å rekruttere nye rektorer, samt å beholde de som allerede er der, må sørge foret godt og profesjonelt arbeidsmiljø.
Det er ingen klisjé å påstå at framtida avgjøres i dagens skole. De nordiske landenes rolle og ansvar i vår globaliserte verden, beror i høy grad på hvordan elevene og deres kunnskaper og ferdigheter utvikles. Noe som i sin tur faller tilbake på den rollen som samfunnet tildeler skoleledere, og det arbeidsmiljø som skapes for skoleledere, lærere og elever.
