Med basuners klang og paukers drønn har statsminister Thorbjørn Jagland uten forbehold lovet de eldre et Nirvana i overskuelig fremtid.
Denne gang er han like klar som Ap-regjeringer har vært før ham: Det skal bygges 6.000 nye sykehjemsplasser før årtusenskiftet. Utbyggingen skal finansieres med øremerkede midler til kommunene, under tett oppfølging av regjeringen. Det sa han på Tromsø Arbeiderpartis årsmøte nylig.
Siste gang man slo på stortrommen for de eldre kom man ikke i mål. Hvem fikk skylden? Kommunene, selvfølgelig!
Nå er det på’n igjen. Det er intet minus å ville legge forholdene til rette for de eldre. Men hvorfor klarer man det ikke? Fordi regjeringens vilje til å våge er langt mindre enn de propagandistiske utspill skulle tyde på. Nå skal midler øremerkes. Det vil vi tro ikke blir møtt med særlig glede verken i KS eller Kommune-Norge.
Debatten som nå følger må ikke bare handle om enerom, men være en del av den.
Ikke alle vil på aldershjem. Forholdene må legges til rette for at kommunene kan bygge opp en solid hjemmetjeneste.
Vil man de eldre så vel som Jagland gir uttrykk for, bør man høyne beløpet på minstepensjon. Det hører ikke noe sted hjemme i verdens rikeste land at eldre ikke kan spise seg mette, eller må fryse fordi de ikke har penger til strømregningen.
For det tredje - og her kommer enerommene inn - må staten legge forholdene til rette for kommunene, slik at de eldre som vil på aldershjem, kan få en verdig avslutning på sine liv.
Vi nekter å godta denne gang at regjeringen vil skyve sine miserer over på kommunene. Kommunene er villig til å gjøre sitt. Men denne gang - som tidligere - det står og faller på regjeringen og politikerne på Løvebakken. Hvor meget våger de når det kommer til kroner og øre?