Fra fagforeninger til foretak
Alle sluser er åpnet for omstillinger i Kommune-Norge. Bare fantasien setter grenser. Hva med å utfordre arbeidstakerorganisasjonene?
Konkurranseutsetting av tjenesteproduksjon er et hett tema og fagforeningene stritter imot. Hvorfor ikke snu på flisa - glemme tradisjonell rolledeling og tenke nytt.
Hvorfor ikke ta omsorgen for arbeidstakerne med inn i foretak for levering av de tjenester medlemmene representerer. Foreningene besitter stor kompetanse faglig og organisasjonsmessig, og medlemseid produksjon gir økonomisk ryggrad gjennom omgjøring av kampfond til driftsfond.
Kommunene har vokst til mastodonter, og veksten har ensidig skjedd i tjenesteproduksjon. Planlegging og oppfølging i drift tar det meste av kreftene i kommuneadministrasjonene - forvaltning og utvikling kommer i annen rekke.
Av flere grunner betenkelig. Rettssikkerhet forutsetter ressurser til forvaltning av lovverk, og utvikling kan vanskelig skje uten kompetanse. Kommunen er premissgiver til utforming av offentlig service i lokalsamfunnet, og det er en dobbeltrolle å være både premissgiver og iverksetter.
Konkurranseutsetting av offentlig tjenesteyting forutsetter klare krav til så vel pris som kvalitet. Det er vanskelig å tenke seg anbydere med bedre forutsetninger enn foretak utgått fra fagbevegelsen.
Og best av alt - organisert gjennom produksjonsforetak vil medlemmene/eierne få langt større innflytelse på utformingen av sine arbeidsbetingelser.
Det blir neppe noe savn at de tradisjonelle lønnsforhandlingene med KS vil falle bort. Kanskje kan KS komme på offensiven i utfordringer av prinsipiell karakter, for eksempel scenariet «Kommunen etter NSB-modellen».