Halvard Helle (foran) representerer moren i den første saken som behandles av Høyesterett. Bak står Mette Yvonne Larsen, som representerer kommunen. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Tvangsadopsjon var riktig, mener kommunens advokater

Tvangsadopsjonen av et barn på tre år var riktig, mener advokatene til kommunen i den første barnevernssaken som Høyesterett behandler denne uka.

Barnevernssakene i Høyesterett

• Høyesterett skal behandle tre saker om barnevern. Én av sakene er opprinnelig to saker som er forent til én, ettersom de ankende partene er mor og far til det samme barnet.

• Den første saken gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke til ankebehandling i sak om adopsjon hvor foreldrene var fratatt omsorgen for barnet. Høyesterett vil blant annet se nærmere på tingrettens og lagmannsrettens behandling av at den forutgående omsorgsovertakelsen ble ansett å være langvarig og at samværet derfor ble begrenset.

• Den andre saken gjelder anke over lagmannsrettens dom i sak om omsorgsovertakelse og fastsettelse av samvær. Saken gjelder et lite barn, hvor det ble besluttet omsorgsovertakelse kort tid etter fødsel.

• Den tredje saken gjelder også omsorgsovertakelse og samvær. De ankende partene er mor og far til det samme barnet. Ankene gjelder lagmannsrettens beslutninger om ikke å gi samtykke til ankebehandling.

• Det er satt av fem rettsdager til behandlingen, som startet tirsdag 4. februar og avsluttes 10. februar. Sakene behandles i storkammer, som innebærer at det er elleve dommere istedenfor fem, som er det vanlige. Storkammer kan brukes i saker av «særlig viktighet».

Kilde: Høyesterett

Advokat Bendik Falch-Koslung argumenterte for dette på rettssakens andre dag onsdag.

Sentralt i sakene som Høyesterett nå behandler i storkammer, er forskjellen i praksisen mellom norsk barnevern og domstoler og sakene der Norge nylig er felt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

EMD mot norsk praksis

EMD har vært særlig kritisk til den norske praksisen med strenge betingelser for samvær ved omsorgsovertakelse, og bare i enkelte tilfeller åpner EMD for i mer eller mindre grad å nekte samvær.

Det gjelder ifølge EMD hvis foreldrene er «særlig uegnet».

– Det mener jeg er tilfelle i denne saken, sa advokaten i retten.

Han trakk blant annet fram tidligere dokumenter i saken som viser til mors problemer med rus og psykisk helse og at faren er domfelt for straffbare handlinger. Faren skal også ha kommet med trusler mot en saksbehandler i barnevernet.

Fordi rettssaken er tilrettelagt for åpne dører, kan advokatene i Høyesterett bare i svært begrenset grad gå inn på detaljer i sakene mens publikum i salen hører det.

Medga svakheter

Samtidig medga advokat Falch-Koslung at det kan rettes kritikk mot den aktuelle kommunen blant annet fordi det ikke ble oppnevnt en sakkyndig da saken ble behandlet i fylkesnemnda.

Dette er den første av tre saker om barnevern som Høyesterett behandler denne og neste uke. I denne saken skal Høyesterett bare ta stilling til om lagmannsretten kunne avvise ankene fra foreldrene.

Til tross for forholdene det kan rettes kritikk mot, mener advokat Bendik Falch-Koslung at Høyesterett ikke skal oppheve lagmannsrettens dom.

Advokat Halvard Helle som representerer moren i den aktuelle saken, holdt sitt innlegg tirsdag. Han var tydelig på at EMD-avgjørelsene må få betydning i Norge.

– De viser at man må legge vekt på å styrke og verne familiebånd framfor å anse de aller fleste plasseringer av barn i barnevernets omsorg som langsiktige. I tillegg er det et klart behov for å utvide samværet betydelig fra det som har vært praksis i Norge fram til i dag, sa advokaten til NTB.

– Skyldes svake begrunnelser

Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten holdt sitt innlegg i Høyesterett onsdag og mener Strasbourg-fellelsene blant annet skyldes svake begrunnelser i norsk rett.

– Det er ikke noen motsetning mellom EMDs avgjørelser og norsk rett, men det EMD peker på, er at det er viktig at de som tar beslutninger i barnevernssaker, har bredt beslutningsgrunnlag, og at de har grundige begrunnelser for det de gjør. Det er hva EMD er særlig opptatt av, og det er en nyttig påminnelse for alle norske myndigheter, sier Emberland til NTB.

I sitt innlegg ba han Høyesterett om å presisere dette i den kommende dommen.

Vant i EMD – krever gjenåpning

Samtidig som Høyesterett behandler tre barnevernssaker i storkammer, er det blitt kjent at en kvinne som fikk sønnen tvangsadoptert bort i 2012, krever saken gjenåpnet.

I september i fjor slo EMDs storkammer fast at Norge gjennom tvangsadopsjonen har krenket både kvinnens og sønnens rettigheter. Saken har fått mye omtale.

I et brev fra Høyesterett til en kommune i slutten av januar framgår det at kvinnen har begjært gjenåpning av den betente tvangsadopsjonssaken, som ble rettskraftig i 2012 da Høyesterett sa nei til å behandle kvinnes anke, skriver Dagbladet.

Avisa får opplyst at saken skal behandles av Høyesteretts ankeutvalg.

(©NTB)

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.