Tar ikke ansvar for Nav-kontorene

Sosialtjeneste. Lokalpolitikerne tar ikke ansvar for Nav-kontoret og overlater til rådmannen å engasjere seg i dette, viser ny undersøkelse.
- Politikerne har abdisert. Det er rådmennene som utøver kommunenes eierskap til Nav-kontoret. Foto: Magnus K. Bjørke

- Politikerne har abdisert. Det er rådmennene som utøver kommunenes eierskap til Nav-kontoret.

Det fastslo forsker Jacob Aars ved Uni Rokkansenteret, da han i dag, onsdag, la fram nye resultater på en konferanse i Oslo om evalueringen av Nav-reformen.

At politikerne ikke engasjerer seg mer i Nav, forklarer han på denne måten:

- Det kan skyldes at lokalpolitikerne ønsker å skyve ansvaret for reformen over på staten. Men det kan også skyldes at de opplever at de har liten innflytelse og handlingsrom. At politikerne setter seg på sidelinjen, kan være et tegn på resignasjon.

- Liten innflytelse

Forskeren baserer sine uttalelser på en spørreundersøkelse til landets ordførere og rådmenn på forsommeren i år. Undersøkelsen har en svarprosent på 44 og viser at:

  • Nær halvparten av ordførerne sier at den politiske ledelsen i kommunen føler lite ansvar for det som skjer ved Nav-kontoret.
  • 30 prosent av ordførerne sier de selv har vært involvert i etableringen av Nav-kontor, mot 65 prosent av rådmennene. Bare 10-15 prosent mener resten av kommunestyret har vært involvert.
  • En av fire ordførere mener de har svært eller nokså stor innflytelse på Nav-kontoret, mot tre av fire rådmenn.
  • Både ordførere og rådmenn mener det er Nav i fylket som har klart størst innflytelse.

- Et tankekors

- Det er administrasjonen som har drevet prosessen med å etablere Nav-kontor. Det er også den som har bestemt hvilke tjenester som skal ligge i eller utenfor kontoret, fastslår Aars.

Han understreker at kommunene ikke trekker seg ut av eierskapet til Nav, selv om politikerne overlater det til administrasjonen.

– Men på bakgrunn av argumentasjonen før reformen, er det et tankekors at politikerne setter seg på sidelinjen. KS la stor tyngde i at kommunene måtte ha eierskap til reformen, nettopp fordi de er politiske institusjoner som foretar prioriteringer og har evne til å tilpasse tjenestene til lokale forhold, sier forskeren.

- Er det så farlig at politikerne overlater til rådmannen å styre Nav-kontoret?

- Jeg vet ikke om det er farlig. Kanskje går Nav-kontoret av seg selv, uten så mye politikk. Men hvis det smeller i enkeltsaker eller det oppstår konflikter, vil de kanskje ikke ha den beredskapen de trenger for å gå inn i sakene. Når de sitter på veldig lang avstand, vet de ikke hva som foregår. Det må være et poeng at de i alle fall har vært med og lagt premissene for kontoret i etableringsfasen, sier Aars til Kommunal Rapport.

Gjøkunge?

Både blant rådmenn og ordførere er det stor enighet om at det er staten som dominerer partnerskapet om Nav. Tre av fire kommunetopper mener det. Likevel oppgir 72 prosent av rådmennene og 59 prosent av ordførerne at samarbeidet fungerer godt.

- Hovedinntrykket er at de synes partnerskapet er utfordrende, men at de klarer å finne løsninger slik at det fungerer i deres kommune, sier Jacob Aars.

Mange kommunetopper har benyttet spørreundersøkelsen til å gi egne kommentarer. Her har mange gitt uttrykk for frustrasjon over at staten har trukket ressurser ut av Nav-kontoret, og dermed overlatt mye ansvar til kommunen. Aars spør derfor om staten kan ha etterlatt seg en gjøkunge på Nav-kontoret. Men han gir selv ikke noe svar på dette ennå.
 

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.