Oljebyen har ikke plass
Stavanger har snart ikke mer plass til flere folk. Befolkningsveksten må stanses på grunn av arealmangel. Hvis byen skal fortsette å vokse, har siddisene bare to muligheter: Kommunesammenslåing med naboene eller nedbygging av matjorda.
De siste 30 årene har innbyggertallet i Stavanger-regionen økt med 50 prosent. Byen vrir seg i voksesmerter. Det tvinger politikerne til å velge mellom pest eller kolera.
Byen er omringet av landets kanskje beste landbruksjord. Presset mot jærbøndenes jord øker. Alternativet til å ta dyrket mark er å slå seg sammen med nabokommunene, særlig Sandnes. For der boltrer man seg i plass. Dermed er nabokrangelen i gang: Storebror vil bli større, lillebror vil fortsatt være minst.
Skaper mest verdier
Også næringslivet i jærhovedstaden er opptatt av kommunesammenslåinger. Direktør Jostein Soland i Stavanger Næringsforening stiller spørsmålet:
- Skal Stavanger-regionen på grunn av kommunestrukturen være henvist til den nasjonale fjerdeplassen for all tid? Rogaland er landets største industrifylke, målt i antall ansatte og produksjonsverdi. Innbyggerne er de som skaper mest verdier, også hvis vi ser bort fra oljen. Veksten bør ikke stoppe nå grunnet kommunestrukturen.
- Faktum er at regionen ikke hadde hatt plass til å ta imot Nordsjø-oljen i dag, sier en betenkt Soland.
Næringsforeningen har invitert tidligere kommunalminister Gunnar Berge til å snakke om samarbeid over kommunegrenser, med Stor-Stavanger som utgangspunkt. Han har takket ja til forespørselen.
Fortsatt vekst
«Stavanger har nå akutt behov for å få godkjent nye arealer til næringsutvikling… Nye næringsområder skal reguleres med høy tomteutnyttelse», står det i kommuneplanens arealdel, som nå er ute på høring. Planen gjelder fra 1998 til 2009 og går inn for fortsatt vekst.
«Stavanger er en by i vekst, men byens fysiske vekstmuligheter er begrenset. Byggeområder og nødvendige grønne områder nærmer seg i sum byens totale areal. Et regionalt perspektiv for byvekst er derfor naturlig, men kan vanskelig omsettes i praktisk politikk innenfor den oppdelte kommunestruktur vi har», er én av konklusjonene i planen.
«Bærekraftig byutvikling» er blant de overordnede målene. Det fryktes forgubbing og skattesvikt hvis det ikke bygges nok boliger. Derfor legges det opp til å bygge 625 nye boliger årlig fram til 2009.
Mange familieboliger
Stavanger vil imidlertid ikke vokse for enhver pris. Hele 84 prosent av boligmassen består av eneboliger og småhus. Dette særpeget ønsker ikke politikerne å forandre. Det betyr at det er uaktuelt å bygge i høyden.
Nå trengs det 450 dekar nytt byggeland for å sikre boligproduksjonen. I tillegg vil man frigjøre 200 dekar landbruksjord til næringstomter. Fortetting og utvidelse av eksisterende områder løser deler av boligproblemet. Men når boligtettheten for lengst er passert smertegrensen og nabokommunene blånekter på sammenslåing, velger altså politikerne å «spise» av landbruksjorden, som siste utvei.
«Faktum er at regionen ikke hadde hatt plass til å ta imot Nordsjø-oljen i dag»
Jostein Soland, direktør i Stavanger Næringsforening