Kommuneoppgjøret: Liten sjanse for streik om smuler
Tirsdag gikk streikemateriellet i trykken i Norsk Kommuneforbund. Kommunale arbeidsgivere skal ikke føle seg trygge for streik fra torsdag morgen.
NTBs stalltips er imidlertid at Kommunenes Sentralforbund (KS) kommer til forståelse med LO, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) innen meklingsfristens utløp natt til torsdag.
De slåss om særdeles små smuler i årets tariffoppgjør. Arntsen-utvalget har sikret et tilnærmet nulloppgjør i kommunesektoren. Ingen ber om generelle tillegg, bare om en liten pott til sine egne hjertebarn.
Det står om profil og prinsipper. Men det vil være et stort nederlag både for arbeidsgivere og arbeidstakere å havne i konflikt om en så slunken pengesekk.
Mellomoppgjør
Dertil havner større forbund sjelden til aldri i konflikt under et mellomoppgjør.
- Må vi, så må vi, forsikrer informasjonssjef Tone Zander i Kommuneforbundet.
En eventuell konflikt kan fort bli virkningsfull og raskt bli stanset av tvungen lønnsnemnd. Oppgjøret omfatter 300.000 arbeidstakere, og for første gang har AF, YS og LO samarbeidet om streikeuttaket.
Kommunene Bergen, Trondheim og Lørenskog samt Bærum sykhus og Sentralsykehuset i Akershus rammes fra første dag ved en konflikt. Kraftforsyning og helseinstitusjoner vil svekkes.
Som den eneste av de fire hovedorganisasjonene inngikk Akademikerne tariffavtale med KS da forhandlingsfristen løp ut 1. mai. Avtalen ga fattige 0,05 prosent av lønnsrammen i friske tillegg. Alt skal fordeles i lokale forhandlinger i kommunene, med virkning fra 1. desember.
Profilen på oppgjøret var etter Akademikernes hjerte. Ingeniører, leger og jurister har tradisjonelt fått mye ut av dragkampen om lokale potter. Også rådmennene i norske kommuner ønsker en slik profil i oppgjøret, fordi lokale potter kan brukes til å rekruttere og beholde mangelpersonale.
Lederlønn
LO og YS vil på sin side hovedsaklig ha sentralt bestemte lønnstillegg, der likelønn, lavlønn og
kvinnelønn prioriteres. Heller ikke AF liker profilen på den avtalen som er inngått mellom Akademikerne og KS, men er likevel den av de tre organisasjonene i mekling som står nærmest en slik
profil.
Arbeidstakerne har i år vært opptatt av å prioritere lederfunksjoner som for eksempel styrere i barnehager. KS mente å ha imøtekommet dette ved å legge inn i avtalen oppfordringer til de lokale forhandlinger om at ledere tilgodeses. Men LO, YS og AF ønsker sentralt fastsatte prinsipper for hvem som skal heves i lønn.
For YS og LO var bruddet i forhandlingene også drevet fram av kravet om et fond på 20 millioner
kroner for å tilpasse etter- og videreutdanningsreformen til kommunesektoren. De ønsker seg partssammensatte organer både på virksomhets-, fylkes- og nasjonalt nivå og et sentralt sekretariat for å drive fram reformen i kommunal sektor. Kommunene stritter imot en slik ordning.
For KS gjelder det å komme fram til en løsning hos Riksmeklingsmannen som også er spiselig for Akademikerne. KS finner det nemlig for uhåndterlig å sitte med to ulike tariffavtaler i kommunesektoren.