Fristes med VIP-losje og gratis asfalt

- Jeg sier nei takk. Men det er dessverre en del som tar imot. Det skjer ikke nødvendigvis i Gran, men vi hører jo en del. Korrupsjon og smøring foregår i stor grad i kommunene, ikke bare i vannverket på Romerike, sier Valseth til Kommunal Rapport.

Selv har han fått tilbud om VIP-losje, tur med danskebåten, billetter, servering og «kurs». Han kjenner til at entreprenører gjerne asfalterer private oppkjørsler også, når de er ute på kommunale oppdrag.

- Jeg har også hørt at dette kan være en betingelse for å få kontrakt, sier Valseth.

- Vi som driver med innkjøp til daglig, ser at dette ikke er veien å gå. De som gjør innkjøp mer sporadisk, biter nok lettere på. Leverandørene er dyktige markedsførere, mens mange innkjøpere er lite skolerte. Det er lett å bli overrumplet og bli med på ting en angrer i ettertid.

Billig rødvin

Alle virksomhetsledere i Gran har nylig fått en leksjon i innkjøpsreglene av Erling Grimstad, tidligere korrupsjonsjeger i Økokrim.

- Hvis vi praktiserer regelverket riktig, unngår vi en del fallgruver. Men vel så viktig er det at vi blir bevisste og snakker åpent om mulighetene for å trå feil. Det må også være mulig for ansatte å melde fra, hvis en oppdager uregelmessigheter. Dette må forankres i ledelsen, mener Valseth.

Økonomikonsulent Asbjørn Johansen i Evenes setter grensen ved en billig flaske rødvin.

- Men jeg tar ikke imot det heller, uten å orientere rådmannen.

Han vet om konkrete eksempler på korrupsjon og forsøk på bestikkelser, men vil ikke si hvilken kommune. Uvanlig er det heller ikke at innkjøp deles opp, for å slippe å utlyse dem.

- Det er så små forhold her, og relativt gjennomsiktig. Det er ikke de store sakene heller, men over grensen. I en liten kommune kan det lett bli for nært mellom innkjøper og leverandør. Men vi har etiske retningslinjer, som vi forsøker å følge.

Avhengig av tips

Vannverket og renseanlegget på Nedre Romerike holdt seg med faste «hoffleverandører» i mange år, før Aftenposten avslørte mangelen på konkurranse om oppdrag for 100 millioner kroner.

Den utroskapssiktete tidligere vannverkssjefen har strødd om seg med rause gaver i lokalmiljøet, som private flyreiser til vannverkets styreleder, helikopterlandingsplass til politiet og klubbhus til roklubben.

Han har også egenrådig investert store summer i eiendom og utstyr, og samlet på biler, båter og utstoppete eksotiske dyr. Hvor mye av dette som er betalt med innbyggernes VA-gebyrer, vil forhåpentligvis Økokrim og Nedre Romerike Distriktsrevisjon (NRD) finne ut av.

Konstituert revisjonssjef Nina Neset i NRD har satt sju personer på saken, inkludert fire innleide granskere. Hva de har funnet ut, forteller hun først i en statusrapport i januar. Hvordan kommunene generelt kan forebygge slike skandaler, har hun derimot klare meninger om:

- Gode rutiner og systemer for interkontroll er viktig. Tips må en heller ikke undervurdere. Alle har et ansvar for å si fra om ting som virker uheldig. Det er viktig å verne om varslerne.

Ski anmeldte to

Også Ski har nylig hatt sin innkjøpsskandale, om ikke like spektakulær. Advokatfirmaet Deloitte har avdekket grove brudd på anbudsreglene og at to ansatte har benyttet kommunens leverandører til private byggeoppdrag på en «uheldig og lite skjønnsom» måte.

Kommunestyret vedtok i høst å politianmelde den tidligere eiendomssjefen og prosjektlederen, som selv har sagt opp. Ordfører Amund Kjernli (Ap) ville helst latt være.

- Jeg hadde håpet at saken ble lagt død nå. Deloitte slo fast at det ikke er begått noe straffbart, men brudd på etiske regler. Det er det jeg forholder meg til. Hele prosessen har vært en stor belastning for alle i kommunen. Hovedutfordringen nå er å gjenreise tilliten.

Kjernli erkjenner at noen av kommunens innkjøp har «gått litt fort i svingene». Det vil han rette opp ved å opprette to nye stillinger, som controller og innkjøpskonsulent, og å drille virksomhetslederne i innkjøpsregler og kommunens etiske regelverk, som også skal pusses opp.

- Utilbørlig press

- Det eneste som kommer av seg selv, er forfallet. Det gjelder også innkjøp, hvis vi ikke setter inn mottiltak, sier Jacob M. Landsvik.

Han har fagansvaret for innkjøp for 10 milliarder kroner årlig, som avdelingsdirektør i Avdeling for konserninnkjøp og effektivisering i Oslo kommune.

- Jeg er overbevist om at det skjer mer skudder og mudder enn det som kommer til overflaten. Mange innkjøpere er utsatt for et utilbørlig press fra leverandører. Det er store summer å hente på kontrakter med oss, og markedet er desperat etter å selge.

Bygg og anlegg er beryktet, men langt fra eneste arena for lurvete innkjøp, ifølge Landsvik. Han har sett mange offentlig ansatte forsvinne til konsulentbransjen, for så å få konsulentoppdrag servert av det offentlige, uten konkurranse.

- Smøring og korrupsjon et problem på alle områder der anskaffelser gjøres av enkeltpersoner, med lite dokumentasjon, manglende konkurranse og gjennomsiktighet, og der det er mye kontakt mellom offentlige og private. Da havner innkjøperne til slutt i lomma på en markedsaktør og blir der til han blir oppdaget eller skifter jobb.

Landsvik mener kommunene kan spare store summer ved å følge innkjøpsreglene til punkt og prikke, også ved små innkjøp under anbudsgrensen. Også disse skal dokumenteres og kunne etterprøves. I Oslo får ingen gjøre store innkjøp alene, og kommunen lager nå et eget etisk regelverk spesielt for kontrakter og forretningsforhold.

- Vi skal signalisere til markedet at vi ikke lar oss påvirke. Det kan i seg selv hindre folk i å prøve seg, mener Landsvik.

Oslo-skandalen

Som revisor deltok Bjørn Bråthen i opprullingen av Oslos store korrupsjonsskandale i 1990, sammen med politi og skattevesen. Saken startet med bokettersyn hos noen av kommunens «hoffleverandører», og endte med at flere ansatte i vedlikeholdsetaten ble dømt for økonomisk utroskap.

- Hele etaten var gjennomsyret av dårlige holdninger. Smørekulturen var satt i system. Ansatte godkjente fiktive og altfor høye fakturaer, og fikk leveranser til private hus og hytter. De fleste visste hva som foregikk. Ledelsen må ha vært blind eller snudd ryggen til, sier Bråthen, som nå er daglig leder i Norges Kommunerevisorforbund.

Etter Oslo-skandalen vedtok mange kommuner et etisk regelverk. Dette er blitt lagt i skuffen, men tas fram igjen nå etter vannverksskandalen, tror Bråthen, som anbefaler kommunene å ha firkantete regler for leverandørpleie.

- Hvis man først aksepterer noe, er det lett å bli fanget i et nett. En må ikke tro at de som inviterer, gjør det uten baktanker, sier han.

- Å ha lover og regler, er vel og bra. Gode kontrollsystemer er også viktig. Men holdninger er aller viktigst. Det nytter ikke med etiske regler, hvis ikke de ansatte ser at de brukes.

- Bør anmelde

Å tro at alt er greit, så lenge revisjonen ikke finner noe galt, er også naivt, ifølge Bråthen. Smøring, korrupsjon, inhabilitet og manglende konkurranse kan vanskelig leses ut av kommunens regnskaper.

Eierkommunene på Nedre Romerike hadde nettopp vedtatt forvaltningsrevisjon av vannverk og renseanlegg, da saken eksploderte i pressen. Bråthen tviler på at revisorene ville klart å avdekke det samme som Aftenposten. I så fall måtte de fått tips og klare føringer på hva de burde se nærmere på.

- Hva bør kommunene gjøre med utro tjenere?

- Dreier det seg om smøring og korrupsjon, er det riktig å anmelde. Å ordne opp på kammerset kan være mer behagelig, men gir ikke de rette signalene til ansatte og omverden.