Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Digital valgkamp - åpent forum

I høst kan du delta interaktivt i valgkampen på Internett. Den første virkelige digitale valgkamp. Vi kan laste ned, som det heter på fagspråket, partienes programmer, stille spørsmål til kandidatene, komme med forslag til temaer og snakke direkte med landets toppolitikere (chat).


De store mediene følger valgkampen fra dag til dag for oss på Internett. Gir oss meningsmålingene i fargerik grafikk, presenterer kandidatene og refererer duellene i det øyeblikk det skjer. Men blir valgdeltagelsen større av den grunn? Vil den interaktive dialog endre det politiske innhold? Vil vi ikke føle oss litt snytt over at et sosialt element er borte? Vil det politiske budskapet forsvinne i vår beundring for den nye teknologien? Vil det nye mediet bli budskapet, slik det ble profetert for noen år siden?


Vi som har levd noen år husker valgduellene på «lokalet». Valgkampens toppmøter, tungvekternes kveld i Folkets Hus og i andre forsamlingslokaler. Replikker, spørsmål og kommentarer haglet over spente stortingskandidater i varme og smekkfulle lokaler. De fleste kom ikke fra dette møte med grasrotas velgere uten riper i lakken.


Mediene setter dagsorden
I dag er det stort sett mediene som setter den politiske dagsorden. De bestemmer regi og dramaturgi. Mediene bestemmer hvilke temaer og enkeltsaker som blir de sentrale. De vi snakker om dagen derpå. Journalistene gir kandidatene karakter for innhold og form. Løfter noen til seierens tinder og støter andre utfor den Tarpeiiske klippe.
Vi ser en utviklingslinje fra folkemøtenes Martin Tranmæl i mellomkrigstida, via 70-åra «stand-politikere» og til våre dagers «medie-bajaser». Fra den partistyrte til den mediestyrte valgkamp. Men dette er naturligvis ikke en dekkende beskrivelse. Valgkampen har også fortsatt tradisjonelle innslag av husbesøk, bedriftsbesøk, politikerens tilfeldige møte med velgeren og mer tivolipregede innslag. Medienes styring av valgkampen er betydelig overdrevet.
Men tilbake til Folkets Hus som valgkamparena. I mange grender og bydeler er dette huset revet. Det er noe symbolsk i dette. Hva har gått tapt? Åpenbart har noe gått tapt for arbeiderbevegelsen. Men det offentlige rom er også blitt mindre, en arena for den politiske samtale har forsvunnet.
Vil de nye mediene erstatte tapet av det offentlige rom, av assosiasjonslivets sammenbrudd. Interaktiv kommunikasjon i store grupper er ikke noe nytt i vår historie. Det var blant annet det som skjedde i og med oppblomstringen av vårt foreningsliv på slutten av det forrige århundre. Dette var en forutsetning for vårt demokratis gjennombrudd.


Enveiskommunikasjon
På nytt har vi oppdaget behovet for arenaer for kommunikasjon som kan utvikle felles forestillinger som grunnlag for et levende demokrati. Filosofen Immanuel Kant har uttrykt dette slik: «Den ytre makt som frarøver mennesket friheten til å kommunisere sine tanker offentlig, frarøver det samtidig friheten til å tenke». Foreløpig er vi redd for at Internetts inntreden i høstens valgkampen vil få begrenset virkning. Den vil fort få preg av enveiskommunikasjon for mindre grupper.
Restene av klassekampen i vårt samfunn vil bli erstattet av kampen om kommunikasjonssamfunnet. Men her er det også snakk om makt og maktfordeling. Den virkelige makt ligger hos dem som kjenner teknikken, som kan fange inn virkeligheten i medienes begrepsverden. De som behersker diskursen, som det heter i dag, og som har adgang til de nye digitale arenaer. Men Folkets Hus makter de aldri å erstatte.

Vil den interaktive dialog endre det politiske innhold?Restene av klassekampen i vårt samfunn vil bli erstattet av kampen om kommunikasjonssamfunnet

Skrevet av: Erling Lyngen