De rike satser mest på kultur

Øverst troner Modalen, som også topper tabellen for pleie og omsorg (se egen sak). Kommunen er blant de beste på alle kulturindikatorer, og slår andre kraftkommuner som Aurland, Røyrvik og Bykle.

På 17. plass kommer den beste kommunen med mindre inntekter enn landsgjennomsnittet, Stor-Elvdal. Lund, Bjugn, Dovre og Marker er andre kommuner med litt lavere inntekter enn snittet, som hevder seg godt. Stavanger er den storkommunen som kommer best ut på kulturbarometeret.

Bykle, Eidfjord, Tokke og Modalen er de fire kommunene som bruker mer enn 10 prosent av totalutgiftene på kultur.

Utsira topper

Småkommunene dominerer også tabellen for hvor mye penger som brukes på bibliotek per innbygger. Utsira topper med over 2.200 kroner, mens beste storkommune er Lillehammer på knapt 400 kroner per innbygger. Det holder likevel til en plass blant de 100 som bruker mest.

Totalt har utgifter til bibliotek som andel av kulturbudsjettet gått ned de siste årene, mens utgifter til kommunale idrettsanlegg har fått en langt større del av kaka.

En ny indikator i år er hvor hyppig ungdom besøker fritidssenteret. Her er det ekstreme variasjoner, fra Hattfjelldal hvor ungdom besøker senteret annenhver uke i snitt, til en rekke kommuner hvor færre enn hver femte barn og ungdom i det hele tatt går på fritidssenter i løpet av året.

Oslo langt framme

Hol er den som bruker mest på aktivitetstilbud til barn og unge. Her hevder Oslo seg godt, med en 6. plass totalt og med klart størst pengebruk av storkommunene.

Nytt av året er at det finnes tall for ventelister til kultur- og musikkskole i Kostra. Statistikken viser at 83 kommuner ikke har oppgitt venteliste i det hele tatt, mens ytterligere 204 kommuner har oppgitt at under 5 prosent av barna i kommunen står i kø. Lengst er køen i Hof, Birkenes, Dovre og Skjåk, ifølge kommunenes egne rapporteringer.