Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Biblioteket som kommunens informasjonsavdeling?

Opplysningstjenesten, det være seg i biblioteket eller i kommunens førstelinje, vil ikke alene være nok til å oppfylle kommunelovens krav om informasjon til innbyggerne.

«Kommuner og fylkeskommuner bør vurdere hvordan biblioteket kan benyttes til å oppfylle § 4 i kommuneloven, f.eks. ved å opprette en kommunal informasjonsavdeling i biblioteket».


Dette er et av forslagene som skisseres i planen «Folkebibliotekene på IT-veien», som ble lagt fram tidligere i sommer. Informasjonstjenestene er tenkt lagt opp som lokale offentlige servicekontorer, som publikum kan henvende seg til med alle typer spørsmål og henvendelser om det offentlige. Her vil de få informasjon, hjelp og i noen tilfeller sin sak behandlet direkte, uavhengig av hvor i forvaltningen saken eller spørsmålet i utgangspunktet hører hjemme.


Umiddelbart framstår dette som et positivt forslag. Biblioteket er innarbeidet som møtested i lokalsamfunnet - det er et naturlig sted å oppsøke for å få informasjon. Man vil kunne utnytte bibliotekarens kompetanse som informasjonsveileder og kunnskapsformidler, og kostnadene forbundet med et informasjonssenter i biblioteket vil være forholdsvis små.


Godt - men ikke nok
Bibliotekene er uten tvil en viktig ressurs for å gi befolkningen tilgang til offentlig informasjon og dermed til demokratiske rettigheter. Det er en riktig og god strategi å utvikle møteplasser og kanaler befolkningen allerede kjenner, oppsøker og har tillit til. Blant de minste kommunene vil derfor en slik løsning være et godt og realistisk alternativ for å oppfylle kommunelovens pålegg om aktiv informasjon. Forslaget fra Statens bibliotektilsyn bør derfor vurderes positivt og inngå i kommunenes og fylkeskommunenes prioriteringer.
Likevel er dette ikke tilstrekkelig. En opplysningstjeneste er i sin natur passiv. Den har i utgangspunktet ikke andre funksjoner enn å informere, besvare spørsmål eller behandle saker når publikum selv oppsøker dem. Opplysningstjenesten, det være seg i biblioteket eller i kommunens førstelinje, vil derfor ikke alene være nok til å oppfylle kommunelovens krav. Aktiv informasjon handler først og fremst om å identifisere målgrupper, analysere seg fram til deres informasjons- og kommunikasjonsbehov og så forsøksvis dekke dette gjennom ulike virkemidler utfra målgruppens behov og forutsetninger.


Aktiv informasjon
Aktiv informasjon er med andre ord å løfte kommunens informasjonsarbeid opp til et strategisk nivå, der ulike informasjons- og kommunikasjonsvirkemidler brukes som ledelsesverktøy for å nå virksomhetens mål. I bunn for dette må det ligge en kommunikativ ledelsesfilosofi og grunnholdning, opparbeidet gjennom bevisstgjøring, opplæring og oppfølging. I mange tilfeller har kommunen selv ressurser til dette, i andre tilfeller bør det sikres ressurser for en informasjonsmedarbeider. Som rådgiver for kommunens ledelse vil en informatør sikre at forutsetningene for aktiv informasjon oppfylles.
Med dagens rammeforutsetninger i Kommune-Norge er det en fare for at kommunene begjærlig vil gripe etter Statens bibliotektilsyns forslag om å utnytte biblioteket for å oppfylle kommuneloven. Med god samvittighet kan de så «glemme» den strategiske - og mer krevende - delen av informasjonsarbeidet. For Forum for Offentlig Informasjon er det derfor en prioritert oppgave å arbeide for at befolkningen har lik tilgang til offentlig informasjon som en demokratisk rettighet - uavhengig av kommunens ressurser.

Skrevet av: Glenn Melby