&8211; Bedre å være i ISS enn kommunen

Her har hjelpepleierne mer variert arbeid. Rengjøring av pasientenes rom er en av de oppgavene som Svein-Rune Bjørkmo må gjøre, selv om han er leder. Foto: Arnt Sneve

– Jeg er stolt av arbeidsgiveren og arbeidsplassen min, sier Bjørkmo.

Etter at han byttet ut Drammen kommune med ISS som arbeidsgiver, har han gått opp 11 lønnstrinn, selv om han var på øverste lønnstrinn i kommunen. I løpet av to år har han fått en lønnsøkning på 50.000 kroner.

Men det er ikke bare lønnsøkningen som Bjørkmo jubler for. Han har fått en mye mer interessant jobb, selv om han fortsatt jobber som hjelpepleier.

På Risenga bo- og omsorgssenter i Asker jobber han som teamleder. Han har personalansvar for åtte årsverk på boenheten med åtte pasienter. Snart får han også budsjettansvar. Men selv om han er leder, må han gjøre alle de arbeidsoppgavene som vanlige hjelpepleiere gjør.

– Vi har mer variert arbeid her får utføre oppgaver som sykepleierne i det offentlige systemet tviholder på, forteller han.

Det betyr at hjelpepleierne blant annet får drive med sårstell og medisiner, noe de faktisk også er utdannet til.

– Her stoler sykepleierne på at vi gjør jobben. Hjelpepleiere og sykepleiere fungerer som konsulenter for hverandre. Slik fungerte det ikke i kommunen, sier Bjørkmo.

– Men vi vasker også tøyet til pasientene og vasker gulvene i leilighetene deres. Det skulle bare mangle at vi ikke skulle gjøre det. Dette er helhetlig drift og omsorg, sier Bjørkmo.

Til høsten begynner Bjørkmo på lederkurs, betalt av ISS.

– Her satser arbeidsgiveren mer på oss ansatte, og vi har større frihet, sier han.

Rett over veien ligger det kommunale sykehjemmet. Der får nyutdannede hjelpepleiere fem lønnstrinn mindre enn på Risenga. Det utgjør 12.000 kroner i året. Der har de neppe frynsegoder som solarium, trimrom, sponset trimkort, firmahytter og fri telefon. Nå diskuteres det om de ansatte i ISS også skal få en bonusordning.

Bjørkmo har fått nok av å jobbe i det offentlige, etter å ha jobbet på sykehus i Rana og i hjemmesykepleien og på sykehjem i Drammen kommune.

– Det er mindre arbeidsbelastning her. Aldri i verden om jeg skal tilbake til kommunen, sier han.

– Kommunene trenger konkurranse fra private omsorgsfirmaer. Det kan heve alle hjelpepleieres status og lønn, mener tillitsvalgt for hjelpepleierne på Risenga, Mai Hjerpaasen.

– De private arbeidsgiverne har andre holdninger til lønn, ledelse og organisering. Det er en helt annen kultur her enn på kommunale arbeidsplasser, sier hun.

I hovedavtalen mellom Helse- og Sosialforbundet og NHO har de lavtlønte fått bedre lønn enn i offentlig sektor. Nybegynnerlønna er fem lønnstrinn høyere, dvs 12.000 kroner i året. Hjelpepleierne er lønnsmessig sidestilt med omsorgsarbeiderne.

Individuelle lønninger har ikke gitt utslag i store forskjeller på trynetillegg. Det vil ikke de ansatte akseptere.

– Mange er redd for at deres arbeidsinnsats ikke blir sett av ledelsen. Hvordan skal ledelsen her ha oversikt over hvordan alle 200 arbeider, lurer de ansatte på. Men foreløpig har det vist seg at vi har mest å tjene på individuelle lønninger. Vi har for eksempel ikke noe tak på lønn, for her har vi ikke lønnsstige, forteller Hjerpaasen.

Hjerpaasen er lei av den steile holdningen Helse- og Sosialforbundet har til privatisering.

– Det går så mange rykter om hvordandet er å jobbe her, om at vi er underbemannet og har forferd elige turnuser. De som har mest bastante meningene om hvordan det er i privat sektor, er de som aldri har satt sine bein her, sier Hjerpaasen.

Hun synes det av og til er stressende som tillitsvalgt å representere et forbund som er imot arbeidsplassen hennes. Dessuten synes hun at hun får for lite hjelp fra sin egen fagforening. Som tillitsvalgt på en privat bedrift er det et helt annet regelverk å forholde seg til enn i kommunal sektor.

– Forbundet må skolere seg på hvordan privat sektor fungerer, mener hun.

Skrevet av: Ingun Larsen